Oppsummert
Håndtering av husdyrgjødsel er ikke lenger et internt anliggende på gården, hverken for den som produserer gjødsla, eller for den som mottar den. Gjødselbruksforskriften stiller tydelige krav til beregning av næringsinnhold og dokumentasjon av bruk, mottak og avhending av gjødsel.
Når gjødsla flyttes fra ett foretak til et annet, er det ikke bare tankvogna som flytter seg. Fosfor, nitrogen og ansvaret for dokumentasjon følger med. Derfor er det viktig at både den som leverer fra seg gjødsel og den som mottar den har et bevisst forhold til hvilke verdier som legges til grunn, hvordan næringsinnholdet dokumenteres og hvordan transaksjonen registreres i gjødseljournalen.
Mange opplever regelverket som komplisert. I praksis handler det først og fremst om å kunne svare på tre enkle spørsmål:
- Hvor mye gjødsel ble flyttet?
- Hvor mye nitrogen og fosfor inneholdt den?
- Hvor ble næringsstoffene brukt?
Det er innholdet som teller, ikke volumet
Det holder ikke lenger å si at jeg fikk 750 m3 med grisemøkk fra Ola. Ved flytting av gjødsel er den viktigste verdien ikke lenger volumet, eller mengde i tonn, men mengden fosfor og nitrogen som bytter eier. For den som bortskaffer gjødsla, er dokumentasjon av nitrogen- og fosformengden grunnlaget for å vise at foretaket har tilstrekkelig spredeareal.
For den som mottar gjødsla, er dette grunnlaget for å beregne eget spredeareal og fosforforbruk.
Næringsinnholdet har også en direkte konsekvens for hvilken mineralgjødseltype og mengde den som skal bruke husdyrgjødsla har anledning til å benytte.
Mengden næring skal også journalføres av begge parter, og innrapporteres til myndighetene av den som bortskaffer gjødsla.
Du har ansvaret for dokumentasjonen
Den som mottar gjødsla, er avhengig av dokumentasjon på innholdet for å kunne planlegge og dokumentere egen bruk av næringsstoffene.
Det vil krever god kommunikasjon fordi den som leverer må stå for beregningen av innholdet.
Når normtall ikke forteller hele sannheten
nnholdet av nitrogen og fosfor skal beregnes ut fra gitte normer som er fastsatt i forskriften, og antall dyr og gir grunnlaget for hvor mye gjødsel som kan spres. Analyser, tabellverdier og erfaringstall kan ikke erstatte normverdiene i forskriften.
Det kan være betydelig forskjell mellom beregnet norm og analysetall fordi innholdet vil variere med fôring, vann og innblanding av strø, og med lagring. To like store gjødselleveranser kan derfor ha svært ulik gjødselverdi.
Analyse eller norm? Helst begge deler
Gjødselanalyser er derfor fortsatt viktige fordi de dokumenterer det faktiske næringsinnholdet og gir et bedre grunnlag for agronomiske vurderinger enn normtall alene.
I rådgiving møter vi ofte spørsmålet om bonden bør bruke normtall eller analyser.
Det korte svaret er at de dekker ulike behov.
Normtallene brukes opp mot regelverket og danner grunnlag for beregning av husdyrgjødselproduksjon og spredeareal. Gjødselanalysene gir derimot det beste grunnlaget for praktisk gjødsling.
Analyse av nitrogen og kalium gir et bedre grunnlag for gjødslingsplanlegging og supplering med mineralgjødsel. Fosforanalysen kan ikke brukes ved beregning av spredeareal og fosforregnskap, fordi disse bygger på normverdier, men kan være nyttig for å dokumentere gjødselkvaliteten.
En husdyrgjødselanalyse er en billig investering for å sikre at gjødslingsplanen treffer bedre på vekstens
behov for nitrogen og kalium. For gårdbrukere som jevnlig leverer gjødsel til andre, vil en årlig analyse derfor som regel være en god investering.
Behovet for dokumentasjon gjelder ikke bare husdyrgjødsel. For den som mottar biorest, kompost, avløpsslam eller andre organiske gjødselvarer er kunnskap om næringsinnholdet avgjørende både for regelverksetterlevelse og for riktig gjødsling. Dette må innhentes fra leverandør.
En enkel lapp kan spare mye arbeid
Mange samarbeidsforhold i landbruket bygger på tillit. Det er en styrke som det er god grunn til å ta vare på. Likevel er det noen forhold som må dokumenteres formelt. Overføring av husdyrgjødsel fra en driftsenhet til en annen krever mer enn en muntlig avtale.
Det trenger ikke være komplisert
Et enkelt dokument som følger leveransen og beskriver dato, mengde, gjødseltype og beregnet næringsinnhold vil ofte være tilstrekkelig. Begge parter kan oppbevare en kopi, og dokumentet kan senere brukes som grunnlag for journalføring.
Den samme dokumentasjonen gjør også kontrollsituasjoner langt enklere. Når både avsender og mottaker kan vise til de samme tallene, blir det enklere å dokumentere hvor næringsstoffene er brukt.
