Jordbruket nærmer seg halvveis i klimamålet
Klimaavtalen mellom jordbruket og staten har som mål å redusere utslippene og øke opptaket av karbon med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021–2030. Rapporten (se lenke nederst) viser at utslippene i perioden 2021–2024 samlet har vært 2,34 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lavere enn forventet i referansegrunnlaget for klimaavtalen. Det betyr at nesten halvparten av målet allerede er nådd. I klimaavtalen med staten er det lagt til grunn at effekten av tiltakene vil komme mot slutten av avtaleperioden. I en artikkel på nettsiden til Norges Bondelag siteres Bjørn Gimming på at det derfor er ekstra gledelig at landbruket har kommet så langt allerede.
Hvor er kuttene
De største kildene til utslipp i jordbrukssektoren er metan fra drøvtyggerfordøyelsen, metan og lystgass fra gjødsellagring, og lystgass fra dyrket mark. Rapporten fra regnskapsgruppa viser at utslippet har gått ned med 5 prosent for disse utslippskildene i perioden 2020-2024, hovedsakelig på grunn av en nedgang i antallet melkekyr og sauer, og redusert bruk av mineralgjødsel. Produksjonen av melk har vært på et stabilt nivå siden 2000-tallet til tross for nedgangen i antall melkekyr. Når melkekua produserer mer slippes det også ut mer klimagasser, det er derfor viktig å se på utslippsintensiteten. For saueholdet har også produksjonseffektiviteten økt, men her har nedgangen i dyretall i større grad sammenfalt med andre ting. I 2026 er sauetallet på vei opp igjen, melder fagsjef for småfe i Nortura, Finn Avdem. I et debattinnlegg på nationen.no understreker Bodhild Fjelltveit at oppgaven er ikke å produsere mindre mat for å kutte utslipp.
For planteproduksjonen er det særlig tiltak innen gjødsling, drenering, kalking og arealforvaltning som trekkes fram.
Utslippene fra energibruk i jordbruket er redusert med 11 prosent mellom 2020-2024. En viktig årsak er at fossile brennstoff til oppvarming har blitt erstattet med strøm. Sammenlignet med referansegrunnlaget så er imidlertid reduksjonen litt lavere enn forventet.
Produksjonseffektivitet i husdyrproduksjonen
Produksjonseffektivitet i husdyrproduksjonen kan påvirke mange av utslippskildene som er omfattet av klimaavtalen for jordbruket. Tiltak innen fôring, avl og drift kan redusere klimabelastningen fra husdyrproduksjon. Her spiller blant annet rådgivingsapparatet i jordbruket en viktig rolle.
Økt oppslutning om klimakalkulatoren og klimarådgivning på gården gir gårdbrukerne bedre grunnlag for å gjøre forbedringer i sin produksjon
Rapporten trekker frem både klimakalkulatoren og klimarådgiving som sentrale verktøy for å få fart på klimatiltakene på gårdsnivå.
Mange klimatiltak bygger på god agronomi. Rådgiving kan bidra til å avdekke de viktigste klimatiltakene på gården, bidra til høyere ressursutnyttelse og dermed reduserte klimagassutslipp.
Legge til rette for gunstige forhold for planta
Rapporten viser til at tiltak som bidrar til at plantene utnytter næringsstoffene bedre er viktig. Målet er å redusere tap av nitrogen til luft og vann, samtidig som avlingene opprettholdes eller økes.
Aktuelle tiltak er:
- presisjonsgjødsling
- miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel
- drenering
- kalking
Mineralgjødselbruken i 2024 var om lag 10 prosent lavere enn forventet i referansegrunnlaget, noe som har bidratt til lavere utslipp av lystgass fra jordbruksjord. Andelen husdyrgjødsel som spres med miljøvennlige metoder er anslått til 31 prosent i 2025, og det har dermed økt 10 prosent fra 2021.
Drenering gir både avling- og klimaeffekt
Tilskudds statistikk for drenering viser økt dreneringsaktivitet de siste årene. I 2025 ble det gitt støtte til systematisk grøfting på nær 44 000 dekar.
Drenering trekkes fram som et viktig klimatiltak fordi god jordstruktur og gode vekstforhold gir bedre nitrogenutnyttelse og høyere avlinger. Samtidig reduseres risikoen for jordpakking og tap av næringsstoffer. Endringer i dreneringstilstand fanges ikke opp i klimaregnskapet, men dersom drenering gir høyere avling på lavere eller samme innsatsfaktorer, reduseres klimaavtrykket per kilo vare.
Fangvekster og biokull bygger karbon i jord
Fangvekster og biokull øker potensialet for karbonlagring i jord. Effekten fanges ikke opp i det nasjonale klimagassregnskapet, men regnskapsgruppa har gjort beregninger på fangvekster basert på forskningsprosjektet CAPTURE fra NIBIO. Resultatene fra prosjektet viser til at bruk av fangvekster i kornproduksjonen kan gi en lagring av organisk karbon (SOC) på 27 ± 12 kg/daa/år i gjennomsnitt. I praksis vil dette variere stort med potensiale for karbonlagring på det enkelte jordet, men ta for eksempel «skrinn» kornjord på Østlandet, der er det større potensiale for at fangevekster kan lagre karbon, enn på «feitere» jord med eng og husdyrgjødsel i omløp.
Fangvekster kan både øke og redusere utslipp av lystgass. Lystgassutslipp kommer fra nedbrytning av fangvekstene, men det kan gi en indirekte reduksjon ved at fangvekstene reduserer avrenning av nitrogen til vann. Fangvekster kan også bidra til ekstra arbeidsoperasjoner ved såing og fjerning av vekstene, noe som bidrar til forbrenning av karbondioksid.
Arealet med fangvekster har økt fra om lag 89 000 dekar i 2021 til nær 272 000 dekar i 2025. Beregningene tyder på at fangvekster gir et netto opptak av klimagasser gjennom økt karbonlagring.
Biokull er lite utbredt og produksjon i Norge er begrenset, i tillegg mangler gode nok aktivitetsdata. Det er foreløpig bare 4 fylker som har tatt inn spredning av biokull i Regionalt Miljøprogram.
Stans i nydyrking av myr
Myrer som er drenert til dyrking er en stor utslippskilde i jordbruket. Rapporter viser til at å unngå nydyrking av myr derfor vil ha en langvarig positiv klimaeffekt. Forbudet mot nydyrking av myr har bidratt til en kraftig reduksjon i nydyrkingen sammenlignet med tidligere nivåer.
Avskoging for å etablere jordbruksareal og beite bidrar også til store utslipp. Rapporten understreker at et sterkt jordvern og god drift med høyt avlingsutbytte på eksisterende jordbruksarealer, kan bidra til å begrense behovet for å etablere nytt jordbruksareal.
Kilde:
