Tekst og bilder: Espen Syljuåsen
– Det er best å smi så lenge man ikke har noe forhold til pengene. Nei da, det var tull, men det er vel bare å hoppe i det, sier Nathalie Bjørneby.
Fra i år leier 32-åringen jorda på hjemgården Dyster og tatt over leieavtalene som hennes foreldre hadde, slik at hun nå driver planteproduksjon på 1 500-1 600 mål.
En god match
To dager etter at debutsesongen som planteprodusent ble avsluttet med å treske rødkløver, treffer vi Nathalie på besøk hos sin mentor, Ragnhild Duserud. I løpet av formiddagen inspiseres flere korntørker, for blant annet korntørke står på ønskelista for Nathalie.
– Jeg søkte ut av miljøet jeg er i til daglig, for jeg har lyst til å få perspektiv på drifta og se ulike måter å legge den opp. Da jeg søkte på Mentorordninga i landbruket ble jeg tipset om at Ragnhild kunne være en god match, så jeg ringte – og ho svarte ja.
Gjennom 2026 har de hatt flere samtaler og møter, og underveis skulle det vise seg at duoen som er fra henholdsvis Ås i Akershus og Eidsberg i Østfold har mye til felles.
– Jeg kjente ikke så mye til drifta di, så synes jeg det er artig at vi har mye av de samme vekstene, og gjør mye likt. Også har vi begge en størrelse på drifta som krever mer enn bare kvelder og helger, sier Nathalie.
Utfordre egne ideer
De har begge satset på å kombinere hverdagen som planteprodusenter med jobber utenom gården. Nathalie har som nevnt lagt bak seg sin første sesong, mens Ragnhild kan notere sin tolvte, og nå satser på en hverdag som gårdbruker på heltid. Faren Øivind gikk bort i 2014, og dermed ble Ragnhild ansvarlig for gårdsdrifta mye tidligere enn planlagt.
– Jeg synes Ragnhild har vært offensiv som har tørt å satse på ulike ting. Som vi har sett på i dag har hun renovert og bygd driftsbygninger, dyrka opp jord og utviklet gårdsdrifta. Det er mange måter å løse ting på, og gjennom mentorordninga har jeg fått en plattform hvor jeg kan spørre uhemmet om alt jeg vil. Det har fungert bra, smiler Nathalie.
For det er nettopp de overordnede valgene og strategiene som var bakgrunnen for at hun søkte Mentorordninga i landbruket.
– Det er en unik mulighet til å kunne bli kjent med en annen drift, grave i og lære av det. Jeg har mange rundt meg som jeg kan spørre om planteproduksjon. Det er ikke mangel på det. Men å se på logistikken i drifta og hvordan man kan drive så stort ved siden av annen jobb, er interessant for meg. Hvordan har du løst det? Hvordan tør du det? Det er spørsmål jeg har stilt Ragnhild, sier Nathalie før hun fortsetter:
– Vi bønder har en hverdag vi legger mye innsats i, men alle gårder har forskjellige løsninger. Det å komme seg litt ut av det man eksponeres for i det daglige, og utfordre sine egne ideer, det er spennende.
Høyt tempo ut av startblokkene
Allerede første driftsår har grøfteplogen drenert 90 mål for Nathalie, og ytterligere 145 står for tur om høsten gir rom for det. Neste år er det også søkt om 200 mål, og felles for alt er at det er snakk om leid jord.
– Det er noe med å bare gjøre det, og å komme i gang. De første 90 målene ble ferdig i forgårs, og i går sådde jeg høsthvete, forteller Nathalie, som skyter inn at de har god dialog med grunneierne.
– Det er ikke noe tvil om at du har mye engasjement, sier Ragnhild, som selv har dyrket opp 50 dekar og drenert 110 mål tidligere i år.
Mål om å ta hånd om alt
Utover å holde jorda i god hevd og ha et allsidig, godt vekstskifte, er driftsbygninger og maskiner temaer de har diskutert.
– Vi tørker og tar hånd om alt vi dyrker i dag i et tørkeanlegg som er bygd over flere generasjoner. Anlegget holder god standard, men er ikke helt dimensjonert for dagens produksjon. Det er særlig tema å øke kapasiteten på lager, men også på tørkekapasiteten. Så gjelder det å finne ut av hva som egner seg best til det vi har. Om vi eksempelvis kan gjøre om og benytte bygninger vi allerede har, forteller Nathalie, mens de vandrer gjennom tørkeanlegget på Vestre Berg.
Det er her Ragnhild har vokst opp, og hvor hun i dag bor sammen med ektemannen Kristian og sønnen Johan. I tillegg eier hun jorda på gården Duserud og jorda fra ytterligere en gård. I sum har de nok kapasitet til å ta hånd om alt de dyrker på de om lag 1 000 målene.
Fra kubikk i skogen til kubikk i tørka
Som Nathalie får se, er det ulike tørke- og lagerløsninger fra mange tidsepoker på Vestre Berg. Både en utvendig tørkesilo på 350 m3, en kontinuerlig varmluftstørke med fem ulike lagerbinger på totalt 200 m3, og en plantørke med lagerkapasitet til cirka 80-90 m3.
– Vi kjøpte ny elevator til tørkeanlegget samtidig som vi satte opp tørkesiloen i 2018. Det ble en real oppgradering. Ellers investerte vi i fjor i en flisfyr på 140 kW som vi bruker til tørking av korn og oppvarming av verksted og bolig.
Om ikke det skulle være nok har Ragnhild og Kristian hatt et stort prosjekt i låven på gården Duserud, 12 kilometer unna. Kostnadsrammen var i underkant av fem millioner før støtte fra Innovasjon Norge, og her ble halve låven totalrenovert for å gi plass til en ny plantørke, og få nytt tak på hele bygget.
– Jeg hadde hogstmoden skog og den ønsket jeg å investere tilbake i gården. Jeg synes det er meningsfylt å kunne utvikle gården, så da jeg hogde i 2021, var det en del av opplegget for å finansiere tørka.
Solide løsninger
Den nye plantørka ble bygget av lokale håndverkere og med en kamerat i Felleskjøpet som leverandør av I-mek.
– Vi har bygd den etter erfaringer fra den gamle plantørka hjemme på Vestre Berg. Eksempelvis har vi valgt betongvegger, for det er veldig lett å komme borti dem, noe som har medført mye snekring på den andre tørka. Ellers fikk vi gode råd av snekkeren, som fant takstoler som ga oss ekstra god høyde, så vi kan tippe med nesten hva vi vil av hengere.
Hvert av løpene har en kapasitet opp mot 150 m3, og når vi er på besøk ligger det både bygg, høsthvete og rødkløver i tørka. Rullering skjer med håndmakt i rødkløveren, mens store røreskruer rullerer i kornet.
– Vi synes tørka har fungert bra, og med automatikken mot hygroskop er det lett å glemme at vi har noe til tørking her. Når det er fint vær starter viftene, og blir det høy luftfuktighet stopper dem av seg selv.
Gir inspirasjon
Å regne hjem investeringer i tørke og lager til korn er krevende, men for Ragnhild og Kristian var det ikke et alternativ å la være.
– Pappa hadde mye planer for Duserud, men han rakk akkurat å kjøpe gården, før han gikk bort. For oss har dette handlet om at vi har lyst til å bruke låven til noe, og samtidig fase ut lite rasjonelle bygninger. Det er langt å kjøre når det er 12 kilometer til den andre tørka, og vi har lite tilgjengelig arbeidskraft rundt oss. Da ble det kanskje litt dyrere løsninger. Selv om det er vanskelig å regne lønnsomhet i korntørke, bidrar det åpenbart til god logistikk for oss. Og vi ønsker å kunne rå oss sjøl, uten å stå i kø på mølla.
– En synes det er dyrt når en bygger, men så går det noen år, så tenker man det var rimelig.
Nathalie nikker anerkjennende, før lunsjen settes på bordet og praten fortsetter.
– En får inspirasjon og mye ideer av å se og høre hva Ragnhild har gjort. Det er kult å se at hun har tørt å gå for store prosjekter. Jeg hadde nok nølt mer før jeg satte i gang, men det er derfor jeg vil ut og søke kunnskap, så jeg blir tryggere på valgene jeg skal ta, avslutter Nathalie.
