Åkerbønne er en belgvekst med høy potensial for proteinproduksjon, og er også en god kandidat for å bedre vekstskifte i korndyrkingen. Bakterieknoller som lever på åkerbønnerøttene fikserer nitrogen, så en trenger ikke å gjødsle med nitrogen til åkerbønner. Videre bidrar veksten til å redusere sjukdomspress, og øker avling og kvalitet i etterfølgende korn. Nye sorter med kortere veksttid åpner muligheten til å dyrke åkerbønner i nordlige strøk av Østlandet, og som forgrøde for høsthvete i de sørlige områdene.
Plantevernstrategier er derimot en utfordring i åkerbønner. Flere sjukdommer kan redusere både avling og kvalitet betydelig. Sjokoladeflekk er den mest vanlige åkerbønnesjukdommen i Norge. Den angriper både stengel og blad. Sjokoladeflekk som er forårsaket av flere Botrytis-arter kan ødelegge en åkerbønneåker i løpet av få dager. Plantene tvangsmodnes, og frøet blir deformert med mørke flekker. Sjukdommen kan overføres med smittet såfrø eller smitte via planterester. Bønnebladflekk forårsaket av Ascochyta fabae er en annen sjukdom som kan overføres med smittet frø. Den angriper bladene, og de første symptomene er mørkere ringer på bladene hos små planter. Friskt såfrø og vekstskifte er de to viktigste tiltakene mot disse sjukdommene. Gråskimmel og rust er også kjent i Norge, men de gjør vanligvis mindre skade.
Det er begrenset med kjemiske alternativer mot sjokoladeflekk og bønnebladflekk i Norge, og beising av frø er ikke tillat. Anbefalte midler er Signum (pyraklostrobin + boskalid) og Amistar (azoksystrobin). Begge inneholder strobilurin, og Amistar har kun et aktivt stoff. Dette øker risiko for utvikling av resistens mot strobilurin. Resistens mot denne gruppen av soppmidler har blitt bekreft i andre vekster i mange land inkludert Norge1. Det er dermed viktig å utvikle strategier som har god effekt mot sjukdommene uten å gi stor risiko for utvikling av resistens. Et tiltak er å veksle mellom ulike aktive stoffer.
Riktig behandlingstidspunkt mot soppsjukdommer i åkerbønne er en annen utfordring. Soppbekjempingsmidlene har en forebyggende effekt. Det vil si at plantene bør behandles ved høyt smittepress, men før begynnende angrep. Ved å holde plantene friske øker imidlertid veksttiden, noe som kan forsinke innhøstingen. Det er dermed viktig å finne balansen mellom gode avlinger og gode høsteforhold med tanke på lengden av norsk vekstsesong. Det er i tillegg ingen varslingsmodell per i dag i Norge for å beregne risiko for angrep, og som kan bistå produsenter med beslutning om soppbekjempelse i åkerbønner.
I 2022 og 2023 ble flere soppbekjempingsmidler prøvd i forsøk i Norge. Denne artikkelen presenterer resultatene fra forsøk i 2023 med ulike midler i åkerbønner kombinert med ulike behandlingstidspunkter samt en oppsummering etter to år med forsøk. Forsøkene er finansiert av Kunnskapsutviklingsmidler
Oppsummering 2 års-forsøk
Forsøksserien har gått i to år med veldig forskjelligevekstforhold. Sesongen 2022 var generelt god iSørøst-Norge med tidlig våronn, og gode forhold
ved høsting i slutten av august og begynnelsen av september. Åkerbønner er noe svake mot tørke, men til tross for forsommertørke var avlingene i forsøkene gode. Værforholdene var derimot «ugunstige» for sjukdomsangrep, og bare noen beskjedne angrep ble observert seint i sesongen. Ingen av forsøkene ble totalt skadet av sjokoladeflekkangrep i 2022 (tabell 5). Dette er i stor kontrast med sesongen 2023 som startet sent i Sørøst-Norge, og hvor plantene ble tørkestresset i juni før en våt sommer som førte til sen høsting i forsøkene i Vestfold og Østfold, og dårlige avlinger i forsøket i Hedmark. Det var sterke angrep av sjokoladeflekk i to forsøk i 2023, noe som gir et godt bilde av effekten av de ulike behandlingene under stort smittepress. Både soppbekjempingsmidlene
og tidspunktene hadde betydelig effekt på angrep av sjokoladeflekk i sesongen 2023 noe som vi ikke så i 2022 hvor tidspunktet ikke hadde noen effekt på angrep. I 2023 lønte det seg å vente til senere i blomstringsperioden for å beskytte åkerbønneplantene, spesielt i forsøket i Vestfold som fikk en lang modningsperiode. Det var lite forskjell mellom produktene i 2022 ved lavt sjukdomsangrep.
Ved store angrep i 2023 viste Elatus Era å ha best effekt på sjokoladeflekk sammenlignet med ubehandlet. Serenade hadde minst effekt generelt. Elatus Era er en blanding av triazol og SDHI (protiokonazol og benzovindiflupyr), noe som viser seg å ha god effekt på sjokoladeflekk ved høye angrep. Propulse inneholder også en triazol (protiokonazole) og en SDHI (fluopyram), men hadde noe svakere effekt mot angrep sammenlignet med Elatus Era. Elatus Era inneholder imidlertid en høyere mengde av protiokonazol enn Propulse, og mengden av produktet per dekar brukt i forsøket var høyere. Det kan ha hatt betydning for resultatet.
Alle de kjemiske midlene ga noe høyere vanninnhold i frøet ved tresking, mens ledd behandlet med Serenade hadde omtrent samme vanninnhold
som i ubehandlet ledd. Det var sikker forskjell mellom soppbekjempingsmidlene i 2022, men ikke i 2023. Det var imidlertid ingen sikker forskjell mellom behandlingstidspunktene i noen av årene. I to år med veldig forskjellige værforhold hadde behandlingstidspunkt ingen betydning for vanninnholdet ved høsting i våre forsøk. Soppmidlene hadde større effekt på avlingene i det utfordrende året 2023 enn i 2022, under bedre vekstforhold og lavere sjukdomsangrep generelt.
To år med veldig ulike forhold og sjukdomsangrep gjør det vanskelig å konkludere på effekten av soppbekjempingsmidlene og behandlingstidspunktene i åkerbønne. Det var store variasjoner på effekt av behandlingene på avling og kvalitet mellom årene og forsøkene. Alle kjemiske soppmidlene reduserte angrep av sjokoladeflekk ved høyt angrepsnivå. Signum var mindre effektiv ved tidlig behandlingstidspunkt. Effekten av Serenade ved store soppangrep var dårligere generelt, men den varierte også mye mellom forsøkene i Vestfold og Hedmark i 2023. Her er andre miljøfaktorer som bør undersøkes for å forstå under hvilke forhold dette biologiske preparatet virker best.
Det er få kjemiske alternativer for å bekjempe soppangrep i åkerbønne. Økt interesse for dyrking av denne veksten vil føre til høyere smittepress, og større områder behandlet med et begrenset antall godkjente produkter. Det er dermed viktig å vurdere effekt av potensielle soppbekjempingsmidler, både kjemiske og biologiske, for å tilby flere muligheter og redusere risiko for utvikling av resistens mot soppmidler i åkerbønne
