Gulrust (forårsaket av Puccinia striiformis) er en alvorlig soppsjukdom i hvete og rughvete. Den kan også angripe bygg, rug og mange grasarter, men soppen er i stor grad spesialisert, dvs. at gulrust fra hvete i hovedsak angriper hvete, og gulrust fra bygg angriper bygg osv. Det er imidlertid rapportert at gulrust fra hvete kan forekomme på bygg og noen grasarter. Gulrust sprer seg med vinden og kan redusere avlingen betydelig i mottakelige sorter når værforholdene er gunstige for angrep, dvs. moderat fuktighet og relativt lave temperaturer (8-15 o C, men soppen kan vokse ved temperatur opp mot 25 o C). Siden spredning og utvikling av gulrust kan gå raskt, er det viktig å sette inn effektiv fungicid-behandling på riktig tidspunkt for å unngå store avlingstap (Abrahamsen mfl. 2019).
Gode plantevernstrategier med minst mulig bruk av kjemiske soppbekjempingsmidler (fungicider) uten å redusere lønnsomheten (integrert plantevern, eller IPV) innebærer å ta hensyn til de ulike sjukdommene som angriper plantene samtidig. Strategiene må tilpasses angrepsgrad og forventet avling.
Hveteplanter er mest utsatt for gulrust før blomstring, men vi kan finne angrep av gulrust også på seinere vekststadier, ofte sammen med bladflekksjuk- dommer. De mest utbredte bladflekksjukdommene i Norge er hveteaksprikk (Parastagonospora nodorum), hvetebladprikk (Zymoseptoria tritici) og hvetebrunflekk (Pyrenophora triticirepentis). For å finne best mulig tidspunkt for fungicidbehandling og mest hensiktsmessige dose tilpasset resistensnivået hos ulike sorter for å bekjempe både gulrust og bladflekksjukdommer i vårhvete, har vi gjennomført en forsøksserie i 3 år. I denne serien har vi undersøkt effekt av sort og soppbekjempelse (behandlings-tidspunkt og dose av fungicid) på angrep av både gulrust og bladflekksjukdommer. Feltforsøkene er en del av prosjektet “Bærekraftige tiltak mot rustsjuk-dommer i hvete”, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).
Konklusjon
Valg av resistente sorter er det mest hensiktsmessige tiltak mot gulrust, men behandling med fungicid i mottagelige sorter kan være viktig for å redusere avlingstap. Gulrustangrep på Seniorita, som er lite mottakelig for denne sjukdommen, var på samme nivå som på de mer utsatte sorter Bjarne og Zebra behandlet to ganger. Forsøkene våre viste at fungiciddose spiller en mindre rolle for å redusere angrep. De mest effektive fungicidbehandlingene mot både gulrust og bladflekksjukdommer var de som var delt i to med tidlig og sein behandling eller med bare en sein behandling (ved skyting, vekststadium 55). Resistens mot bladflekksjukdommene er kvantitativ, og forskjellene i resistens mellom sortene er noe mindre enn mot gulrust. Likevel så vi en forskjell i angrep av bladflekksjukdommer mellom Zebra, som er sterk mot bladflekksjukdommer, og de andre sortene som var mer utsatt. Dette er også reflektert i observasjonene ved at bladflekksjukdommene i ubehandlet Zebra var på samme nivå som i Bjarne og Seniorita som ble behandlet seint med henholdsvis ¾ og ½ dose. Effektive behandlinger mot både gulrust og bladflekksjukdommer betyr ikke nødvendigvis at det er lønnsomt å utføre disse behandlingene, siden det ikke var en direkte sammenheng mellom sjukdomsreduksjon og avlingsøking i våre forsøk. Valg av behandlingsstrategi må vurderes basert på sort, lokale klimaforhold, smittepress i området, tidspunkt for begynnende angrep, kostnader for tiltaket, kornpris og forventet avlingsnivå for å sikre seg lønnsomhet og god implementering av IPV. Det kan være hensiktsmessig ved svake gulrustangrep å vente med behandlingen til etter skyting for å sikre at behandlingen mot gulrust og bladflekksjukdommer er lønnsomt.
