Prosjektet ECRUSLI har siden starten i 2017 jobbet med å finne effektive, integrerte tiltak mot hønsehirse i korn, grønnsaker og poteter basert på ny kunnskap om hønsehirse i Norge. Som del av prosjektet er det laget en informasjonsvideo om biologi og bekjempelse av hønsehirse. Videoen er laget av John Ingar Øverland (NLR Viken), Hilde Olsen (NLR Øst) og Morten Livenengen (NLR Innlandet).
Om prosjektet
Av andre formidlingstiltak i prosjektet er det over tre år avholdt mange markdager ute i regionale enheter hos Norsk Landbruksrådgiving med tema biologi og bekjempelse av hønsehirse. Det er også gitt tilskudd til forbedringer av en informasjonsfolder og et utfyllende skriv om hønsehirse til NLR Viken. Les også denne fagartikkelen om hønsehirse fra NLR Viken.
Ny kunnskap om biologien til hønsehirse
I prosjektet ECRUSLI er det startet utvikling av modeller basert på temperatursum for å forutsi oppspiring og utvikling til norske populasjoner av hønsehirse, både i tilfeller hvor ugraset har konkurranse fra en kultur og når den får vokse fritt. Blant annet ble det undersøkt konkurranse med korn, og her ble bladmassen og antall frø av hønsehirsa redusert mer enn total oppspiring. Det er også undersøkt oppspiring av hønsehirse under plast i forhold til under fiberduk, og her var det liten forskjell.
Tiltak mot hønsehirse
Prosjektet har videreutviklet kjemiske, mekaniske og termiske metoder for bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker - både tidlig og sein bekjempelse. I kjemiske ugrasforsøk i korn ga preparatet Attribut Twin og floghavremiddelet Axial best effekt mot hønsehirse. Ugrasharving i korn kan ha effekt, men lite hønsehirse i disse feltene førte til at resultatene er usikre. I potet ble det utført fire forsøk under plast/fiberduk og ett på friland, og ugrasmidlene viste oftest effekt mot hønsehirse. I grønnsaker ble det utført tre ugrasfelt i pastinakk basert på bruk av ugrasmidler (tre behandlinger) og radrensing. Her ga strategier med bruk av Agil seint i sesongen best resultat.
I 2018 ble det utført et potteforsøk med termisk bekjempelse (varmt vann) før hønsehirsas oppkomst. Foreløpig analyse viser at den største dosen ga ca 60 prosent kontroll. Termisk bekjempelse (vanndamping av jord) i et annet forsøk førte til at ingen hirsefrø spirte når jordtemperaturen var minimum 94oC, ved en gjennomsnittlig temperatur på 83 oC spirte derimot 20 prosent av frøene.
Sein bekjempelse (luking, kutting, glyfosat) av hønsehirse ved og like etter aksskyting ble utført i potteforsøk ute i 2018 og skrevet om i en masteroppgave ved NMBU i 2020. Luking og glyfosat reduserte mengden spiredyktige frø.
Forebyggende tiltak i korn
Prosjektet har undersøkt i hvor stor grad frø av hønsehirse kan spises av insekter og større dyr i kornåkeren før og etter tresking. Ved en av fire tider ble opptil 50 prosent av frøene spist, og dyr større enn insekter (eks smågnagere og fugl) spiller en betydelig større rolle ved slik biologisk kontroll av hønsehirsefrø som er drysset på bakken.
Det har også vært aktivitet på hvordan oppdage hønsehirse i kornåkeren. Ved tre ulike inspeksjonstider raget kun 24 prosent av hirsene over kornet, men det var mulig å observere hønsehirsa selv om de ikke var like høye som kornet.
Ecrusliprosjektet ble avsluttet i 2020, les om flere resultater i rapporten fra prosjektet til forskningsrådet her.