Kulturplanter som ikke trives, vokser dårlig og gir lavere avling. Lav (eller for høy!) pH gjør mange næringsstoffer vanskelig tilgjengelig for plantene, og fører dermed til lavere kvalitet på avlinga. Mange ugras trives i litt sur jord, og hvis kulturplantene vokser dårlig, har ugraset lettere for å ta over i eng og åker.
Litt kjemi
Jord med lav pH kaller vi sur jord. Jordvæska inneholder da en større andel av H+-ioner enn OH- -ioner, som gjør jorda basisk. pH er nøytral når den ligger på 7,0; da har vi like mange H+-ioner som OH- -ioner. Kalk nøytraliserer H+-ionene og pH stiger.
Behovet for kalk måles i CaO-ekvivalenter, og de ulike kalkingsmidlene inneholder ulike mengder CaO. Kalkverdi blir oppgitt som pH-virkningen av CaO (noen ganger MgO) pr 100 kg vare.
Det finnes flere typer kalk med ulike kalkverdier. De fleste inneholder en del magnesium, så om jordanalysene viser at du har mangel på Mg, så kan kalking med et Mg-holdig middel være en billig måte å få opp nivået på.
Næringsstoffenes tilgjengelighet
Mikroorganismene i jorda trives best når det ikke er så surt. Da jobber de best med nedbryting og omsetning av tilført gjødsel og organiske stoffer. Slik blir næringsstoffer som plantene trenger, lettere tilgjengelige for opptak.
Om pH blir for lav, går disse prosessene saktere og næringsstoffene blir mindre tilgjengelig for plantene. Dette fører til dårligere vekst, og mangelsymptomer kan vise seg. Det vil si at tilført gjødsel delvis kan være bortkasta, med påfølgende økonomisk tap.
Ved å opprettholde en grei pH, legger vi et av grunnlagene for god jordstruktur. Planter som vokser godt i jord med god struktur, utvikler større rotmasse og blir mer robuste, se bilde. De konkurrerer da også lettere mot ugras og overvintrer bedre.
Figuren under viser at de fleste næringsstoffene plantene trenger, er best tilgjengelig når pH ligger rundt 6,0-6,5, dvs der feltene for de fleste stoffene er breiest.
Vi kaller ofte nitrogen, fosfor og kalium for hovednæringsstoffene, men også de andre stoffene i figuren er viktige for plantenes vekst og utvikling. Riktig pH gir bedre mineralsammensetning i plantene og god plantehelse.
Når pH blir veldig lav er det fare for forgiftning med både mangan og aluminium, da disse stoffene blir lettere tilgjengelige for plantene. For mye aluminium ødelegger for eksempel røttene til plantene.
Forskjell på jordarter
De ulike jordartene reagerer forskjellig på tilføring av kalk. Vi sier at moldholdig jord og leire har større bufferevne enn for eksempel sandjord. Det betyr at det skal mer til for at disse jordtypene forsures, men de vil altså kreve mer kalk for å få en stigning i pH.
Sand- og mineraljord blir altså fortere sur, men trenger mindre kalk for å heve pH igjen.
Grovt sagt kan vi si at moldfattig sandjord vil kreve 10 kg CaO for å heve pH 0,1 enhet, mens moldholdig sandjord vil kreve 50-60 kg CaO pr daa for å heve pH 0,1 enhet.
På moldrik jord kan plantene klare seg med en pH på 0,5 enheter lavere enn det som er optimalt på sandjord.
Jorda er utsatt for naturlig forsuring
Mye av jordbruksjorda i Norge er sur fra naturens side. Dette ser vi ved nydyrking. Det kreves kalk for å få pH opp på et akseptabelt nivå. Det er flere prosesser som bidrar til forsuring av jorda, både naturlige og dyrkingsmessige:
- Nedbryting av organisk materiale
- Utvasking etter nedbør
- Sur nedbør
- Plantevekst; når plantene tar opp positive ioner, for eks Ca2+ og Mg2+, slippes H+-ioner ut i jordvæska
- Gjødsling med nitrogengjødsel fører til forsuring, da ammonium-N må omdannes til nitrat -N. Dette frigjør også H+-ioner
Jordprøver
Jordanalyser vil vise om det er behov for kalk, og på hvilke skifter. Ved gjenlegg kan en kalke med opptil 1000 kg grovdolomitt pr daa, avhengig av hvor sur jorda er. Kalken bør blandes inn i plogsjiktet, så langt det er mulig. Hvis du må kalke med store mengder, kan du pløye ned halvparten av kalken, og spre resten før såing. Da får du hevet pH i hele matjordlaget raskest mulig. Kalking før såing sikrer gode etableringsforhold for nytt frø.
Vedlikeholdskalking på eng kan gjøres for å opprettholde pH, dette er spesielt aktuelt på langvarig eng. 300-400 kg grovdolomitt pr daa kan være en passe mengde (den største mengden helst på høsten), gjerne to år på rad om pH er veldig lav.
Det finnes flere typer kalk med ulike kalkverdier. Valg av hvilken type du bør bruke kan avhenge av både tilgjengelighet, kalkvirkning, hva slags spredeutstyr du har og pris.
Din NLR-rådgiver kan fortelle deg om, og hvor mye, kalk du trenger på hvert enkelt skifte, gjerne i forbindelse med utarbeiding av gjødslingsplanen.
Kalking er god økonomi
I tillegg til å opprettholde gode forhold for plantene, vil en god kalktilstand være godt for lommeboka. En robust plante i ei jord med god jordstruktur vil kunne utnytte en større andel av tilført gjødsel, gi bedre avling, være sterkere mot sykdom og overvintre bedre. Om en synes det er kostbart å kjøpe kalk et år, vil det være enda dyrere å måtte kjøpe inn fôr hvert år om avlinga blir for lav.
Skal du spre kalk med sentrifugalspreder, må du velge granulert dolomittmjøl, ellers får du lett problemer med spredninga. Har du ikke utstyr selv, finnes det kalkvogner til leie flere steder. I tillegg finnes det entreprenører som sprer kalk. De gjør jobben raskt og effektivt og kan være lurt å bruke, for eksempel i ei travel våronn.
Ta gjerne kontakt med din nærmeste rådgiver om du har spørsmål!
