Ny nitrogenforskrift gir omfattende endringer i dansk landbruk

Mens en i mange år har arbeidet med gjødslingskvoter, krav til etterkultur og etablering av våtområder for å redusere tap av nitrogen, får danske bønder i framtida utslippskvoter. Gjennom utslippskvotene får hver bedrift ei grense for hvor mye nitrogen som skal ende opp i kystvatnet.

Man går over til å regulere på en beregna avrenning fra alt areal. Samtidig får vekster og vekstskifte heilt ny betydning, da de blir sentrale virkemidler for å hjelpe landbrukerne med å begrense avrenninga, så de kan overholde bedriftskvota.

Den nye reguleringa har som mål å redusere N-utvaskinga med i alt 14800 tonn. Av det skal 9600 tonn fjernes første året i 2027. Reduksjoner er basert på 3 komponenter. Det er:

1. Nitrogenutvasking målt i 1 m jorddybde
2. Fjerning av nitrogen mellom rotsone og kyst. Nitrogenutvaskinga til kysten har miljømyndighetene god kontroll på ved hjelp av 365 målestasjoner i elver og bekker.
3. Den siste komponenten blir i Danmark kalt for Retention. Det er forskjellen mellom det som blir målt i rotsona ved hjelp av sugeceller og det nitrogenet som når kysten.

108 kystvatnområder

Danmark er i den nye forordninga inndelt i 108 kystvatnområder, som alle har fått sin status og kvote. I den gamle reguleringa var det regulering av gjødslingsmengde, mens den nye reguleringa er kvote for tap av nitrogen til kystvatn.

Alle kystvatnområder har fått en startkvote. Den er laga som en tenkt samla avrenning til det aktuelle kystområdet om alt areal hadde blitt dyrka med vårbygg med ettervekst. Det blir omtalt som kvoteloftet for samla landbruksproduksjon i gjeldende kystvatnområde.

Når alle kystvatnområder har fått sin kvote, skal den fordeles på alle produksjonsbedriftene i hvert område. For å fordele kvotene er det også inngått en politisk avtale med myndighetene, og fordelinga er gjort ved hjelp av to modeller.

• FLAD-modell: Ei kvote pr ha i alle områder, som ville gitt svært store forskjeller i reguleringstrykk.
• VISA-modell: Forskjellig kvote pr ha, som tar hensyn til naturgitte forhold (jordart, nettonedbør og retention). VISA-kvoten gir ensarta reguleringstrykk.

Den politiske avveiinga tar bl.a. hensyn til fordeling av belastninga og en endte opp med en hybridmodell. Kvota for 2027 er laga ved å ta 25 % etter Flad- modell og 75 % med Visa-modellen.

I noen kystvatnområder med små eller ingen krav til å redusere N-tapet, er alle kvoter beregna med Visa-modellen.

For hvert år skal del lages en ny og spesifikk vurdering av innsatsen i hvert kystvatnområde, og fordeles nye kvoter.

Målretta regulering og felles innsats

I den nye N-tapsbaserte reguleringa, skal det fortsatt arbeides etter to forskjellige spor.

• Den målretta reguleringa – dvs. de tiltak som reduserer N-tapet fra hvert skifte
• De kollektive virkemidla, som bl.a. anlegging av våtmarker, oppretting av minivatnområder og uttaking av areal med lavbundsjord, har alle i et område glede av på grunn av at noe av kvoten er fastsatt etter flat modell.

Lavbundsjord er torvjord med karboninnhold over 6 prosent. Som en følge av avtalen mellom miljømyndigheter og dansk landbruk, skal 70000 ha (130 000 ha inkludert randsoner) med lavbundsjord ut av produksjon innen 2030.

Virkemidler

Virkemidler er de konkrete tiltaka den enkelte bonde kan bruke for å holde N-utvaskinga under N-kvota. Og det aller viktigste er å ha planter i jorda som kan ta opp nitrogen, når risikoen for N-utvasking er størst.

Noen eksempler på virkemidler er:

• Endra valg av vekster og vekstskifte
• Etterkultur – både art og tidspunkt for etablering har betydning for effekten
• Mellomvekster – sådd mellom to hovedvekster, som kan redusere N-utvaskinga i risikoperioder
• Tidlig såing av høstsådde vekster – gir plantene lengre tid på å ta opp nitrogen før vinteren kommer.
• Presisjonsgjødsling – tilpassing av N-gjødslinga til jordvariasjon for å auke nitrogenutnyttinga og redusere utvaskinga.

Potetutfordringer

De nye kravene som foreløpig gjelder for potetproduksjon, har ført til relativt høg temperatur og kan om de blir gjort gjeldende for 2027 gi store økonomiske konsekvenser for danske potetprodusenter. I Sagronytt den 7. september er potetrådgiver Jesper Kjelde tydelig og utålmodig. Han har ei klar oppfordring til de som fastsetter utvaskingsgrenser: Gjør det ordentlig og gjør det fort, vi må i gang med planlegginga av neste sesong, sier Jesper Kjelde.

- Potet fjerner stort sett den mengde nitrogen vi tildeler. Får de mere enn behovet, blir det dårligere kvalitet. Derfor har produsentene i mange år øvd seg - og øver seg stadig i å tildele både den optimale nitrogenmengde, og andre innsatser i produksjonen. Hverken for mye eller for lite, da de både har miljø- og økonomiske konsekvenser, sier Jesper Kjelde.

I artikkelen i Sagronytt påpeker Jesper Kjelde at potetbransjen allerede er blitt møtt med to grove feil i arbeidet med utviklinga av verdens største eksperiment på nitrogenregulering. Første gang ble potet satt inn med ei avrenning på 12 kg N pr dekar på sandjord med stor nedbørsmengde. Bakgrunnen var data tilbake fra 1990-årene, uten særlig brukbare data i forhold til dyrkingsmåten.

- Nå er det andre gang med feil bruk av data, denne gang fra et grunnvatnovervåkingsprogram. Data er laga på bakgrunn av 13 svært usammenhengende målinger, sier Jesper Kjelde. Og det er bare fire målinger som er gjort i potet til stivelsesproduksjon. To av stedene er målingene så upresise at de er erklært uegna. Likevel inngår de i bakgrunnsdata, som tilsier 9,1 kg N pr. dekar i utvasking. Bransjens egen tall viser mye lavere utvasking.

- Dette kan gi utilsiktede konsekvenser og endra drift uten miljømessig effekt. Potetprodusentene tvinges til å endre drifta og kan få store økonomiske tap, uten å være sikker på bakgrunnen for reguleringa, sier Jesper Kjelde i nyhetsbrevet.

På bakgrunn av at det er store mangler i det faglige grunnlaget for de nye avrenningsreglene, bl.a. til potetproduksjon, er det igangsatt nye forsøksopplegg med bruk av sugeceller og måling av N-avrenning gjennom heile året i gjødslingsforsøk til produksjon av stivelsepotet.

Det er ikke bare gjennom stadig færre tørråtemiddel at dansk potetproduksjon, møter store utfordringer. Det nye regimet for beregning av N-utvasking, kan også medføre store konsekvenser alt fra 2027.

Jesper Kjelde har derfor ei tydelig oppfordring til de som er ansvarlig for regelverket: «Få nu bragt kartoflerne i orden i en fart.»

Litteratur:

Spørsmål og svar om ny kvælstofregulering, SEGES Innovasjon, 2026

Sagronytt, nyhetsbrev 07.09.2026. Jesper Kjelde. «Få nu bragt kartoflerne i orden i en fart»