Kraftige haglskader i potetåkrene
Ved månedsskiftet juni–juli 2026 var mange potetåkre rundt Mjøsa nær radlukking. Om kvelden 4. juli ble potetarealer i området rundt Kolbu og Lena på Toten rammet av kraftige haglbyger. Skadene varierte fra knekte bladstilker og stengeltopper til nærmest nedfriserte planter med bare 10–15 cm stengel igjen over bakken.
Både matpotetsorter og industrisorter, tidlige og seine sorter, samt økologisk og konvensjonell dyrking ble berørt. Flere av sortene hadde allerede fullført det meste av knollansettet, noe som skapte usikkerhet om både videre knollutvikling og avlingsnivå.
I de hardest rammede åkrene lå store mengder knust plantemateriale i fårene. For mange dyrkere skapte dette betydelig usikkerhet omkring både avling, kvalitet og effekten av allerede investerte innsatsfaktorer.
Særlig utfordrende for industripoteter
For industripoteter til chips og pommes frites handlet usikkerheten ikke bare om avlingsmengde, men også om knollene ville oppnå tilstrekkelig modning og kvalitet til videre foredling.
På skadetidspunktet var det aktuelt med delgjødsling i flere felt. Der det ble brukt mineralgjødsel og senere bladgjødsling, var målet å stimulere rask gjenvekst og gjenopprette plantenes fotosyntetiske kapasitet.
Hvordan påvirkes potetplanten?
Etter en kraftig haglskade må potetplanten bruke tid og energi på å bygge opp nytt bladverk før normal knollvekst kan fortsette. Til denne gjenveksten kan planten utnytte lagrede reserver som er bygget opp tidligere i vekstsesongen.
Haglskaden inntraff da mange åkre nærmet seg radlukking og hoveddelen av knollansettet allerede var etablert. En del av ressursene måtte derfor brukes til ny blad- og stengelvekst i stedet for videre knollutvikling. En skade tidligere i sesongen ville gitt plantene bedre tid til å kompensere, mens en senere skade trolig ville fått mindre betydning fordi en større del av avlingen allerede ville vært dannet.
Planter som skades under aktiv knollvekst er derfor spesielt utsatt for avlingstap. Redusert bladverk gir også økt risiko for ugras, erosjon, grønnfarging av knoller og angrep av sykdommer som svartprikk og storknollet råtesopp.
Gjødsling og sortsegenskaper påvirket gjenveksten
Etter befaringer på skadede skifter ble det anbefalt bruk av bladgjødsling og hurtigvirkende nitratgjødsel. De påfølgende ukene ble det registrert tydelig ny tilvekst av rismasse på flere av de gjødslede arealene, noe som tydet på positiv respons på tiltakene.
Samtidig viste sortene betydelige forskjeller i evnen til å komme tilbake etter skaden. Den økologisk dyrkede tidligsorten Solist hadde begrenset gjenvekst, og knollveksten så i stor grad ut til å ha stoppet opp. Blant de konvensjonelt dyrkede sortene, som Peik, Innovator, Lady Claire, Asterix, Carolus og Lady Britta, var gjenveksten generelt bedre. Innovator hadde allerede startet blomstringen ved befaring 25 dager etter haglskaden.
Resultater fra prøvegravingene
Prøvegravinger tre uker etter skaden viste tydelig økning i rismasse i flere felt. Under riset kunne det observeres både store og små knoller med ulik grad av skallmodning, noe som kan tyde på at enkelte planter dannet nye knoller etter skaden.
Plantene var kommet godt i vekst igjen der det var brukt mineralgjødsel og bladgjødsling. Likevel indikerte prøvegravingene, som forventet, lavere avlinger i kg per dekar. De endelige konsekvensene kunne først vurderes ved innhøsting og lagring.
Oppsummering
Erfaringene fra haglskaden på Toten viser at både skadetidspunkt, sortsegenskaper og oppfølgingstiltak påvirker plantenes evne til å komme tilbake etter kraftige haglskader. Det ble registrert betydelige forskjeller mellom sortene, og flere gjødslede skifter viste tydelig gjenvekst av riset.
Tilleggsgjødsling kunne ikke fullt ut kompensere for den tapte veksttiden, men ser ut til å ha bidratt til raskere gjenvekst. Selv om avlingene ble redusert, tyder erfaringene på at målrettede tiltak kan begrense skadevirkningene og bidra til et bedre sluttresultat.
