Livet som fruktbonde i Hardanger

Denne artikkelen er skrevet av Amedia Innholdsbyrå

Det er tidlig vår i Hardanger, like før frukttrærne begynner å blomstre. Solen har fått tak, himmelen er nesten skyfri, og det er en av de første dagene i året som kan minne om sommer. I skråningene over fjorden ligger gårdene stille, og det er lett å forstå hvorfor mange forbinder dette med det gode livet.

– På jobb er det høyt tempo og mye folk, men når jeg kommer ut her, kan jeg senke skuldrene. Det gir meg en helt annen ro, forteller Hildegunn Espe som til daglig er avdelingsleder på Odda videregående skole.

Fra familiegård til satsing på pære

Hildegunn tok over gården etter faren, og har vokst opp med fruktdyrking som en naturlig del av hverdagen. Hun legger ikke skjul på at det å være bonde betyr mye for henne. Det handler ikke bare om arbeidet i seg selv, men om å videreføre noe som har vært i familien i generasjoner, samtidig som det er en livsstil hun trives godt i.

– Jeg er stolt av å være norsk bonde, sier hun tydelig, men legger heller ikke skjul på at det ikke alltid er like idyllisk som det virker.

– Det å være bonde i dag, det krever mye. Det er blitt mer komplekst, med flere regler og flere valg som må tas underveis, fortsetter hun og legger til at hun er takknemlig for hjelpen hun får av å være medlem i Norsk Landbruksrådgiving.

En mer kompleks hverdag

Selv om mye av arbeidet fortsatt handler om det samme som før, har hverdagen som bonde endret seg betydelig de siste årene. Der man tidligere i større grad kunne støtte seg på erfaring og tradisjon, krever dagens drift langt mer planlegging, dokumentasjon og oppfølging.

– Det holder ikke bare med å slå bakken og håpe at gresset vokser opp igjen, sier Hildegunn.

For henne har det blitt avgjørende å ha noen å sparre med underveis i sesongen.

– For meg betyr medlemskap i Norsk Landbruksrådgiving trygghet. Trygghet i de valgene jeg tar, og trygghet i å vite at jeg alltid kan få hjelp og støtte av noen som kjenner gården min og produksjonen, forteller Hildegunn.

Gjennom årene har hun brukt rådgiving aktivt i driften, både i små og store beslutninger. Fra praktiske spørsmål i hverdagen til større valg rundt utvikling av gården.

– Jeg er heldig som har en god rådgiver på laget. Hun er tilgjengelig når jeg trenger det, og det gir en ekstra trygghet i en hverdag der mye står på spill. Jeg hadde nok drevet gården uansett, men det hadde vært mye mer tilfeldig om det gikk bra eller dårlig. Nå vet jeg i større grad hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør det, fortsetter hun.

Tett samarbeid mellom rådgiver og bonde

For rådgiver Irén Lunde Sekse i Norsk Landbruksrådgiving er det nettopp dette som gjør jobben meningsfull. Hun beskriver en variert hverdag, tett på bøndene og det som skjer ute i produksjonen.

– Vi prøver å gjøre hverdagen litt enklere for medlemmene våre, enten det handler om praktiske råd, regelverk eller søknader, sier hun og legger til at samarbeidet med Hildegunn er særlig givende.

Samarbeidet med Hildegunn har utviklet seg over tid, særlig i takt med satsingen på pæreproduksjon. Hun har også vært mye involvert i blant annet Innovasjon Norge-søknader.

– Hun er utrolig arbeidsom og veldig flink til å finne løsninger. Det er ingenting som stopper henne, og det gjør det veldig kjekt å jobbe sammen.

For Irén er det nettopp slike samarbeid som gjør jobben så spennende.

– Ingen dager er like, og vi møter mange dyktige og engasjerte folk. Det er det som gjør at jeg virkelig trives i jobben min, sier hun.

En viktig del av driften

Selv med lange dager og mye ansvar, er det liten tvil om at Hildegunn har funnet sin plass. Kombinasjonen av jobben på skolen og livet som fruktbonde i Hardanger gir henne både variasjon og mening i hverdagen, og det er nettopp slik hun ønsker å ha det. Når hun står ute blant trærne i skråningene over fjorden, med utsikt over Hardanger og sesongen foran seg, er det vanskelig å se for seg at hun skulle valgt annerledes.

– Jeg kunne ikke sett for meg et annet liv. Det er travelt og krevende, men det gir meg så mye tilbake, sier hun.

Samtidig er hun tydelig på at hun ikke står alene i en stadig mer krevende hverdag.

– Jeg hadde nok drevet gården uansett, men det hadde vært mye mer usikkert. Med rådgiving vet jeg i større grad hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør det.

For Hildegunn er medlemskapet i Norsk Landbruksrådgiving blitt en viktig del av driften. Det gir henne trygghet i valgene hun tar, og tilgang på kompetanse hun vet hun kan stole på – noe som gjør det mulig å satse videre, med større forutsigbarhet i en næring der mye står på spill.