VINGELEN: Og enda mer imponerende blir det når vi får vite at gården ligger nesten 800 meter over havet i Nord-Østerdalen i Innlandet.
– Jeg leier noe jord litt lengre ned i bygda, hvor jeg dyrker bygg, forteller Jostein Østvang og peker utover bygda.
Fra tunet har han enorm utsikt over en storslått natur.
Viderefører og utvikler
Og utsikten har han nå eid i et drøyt år. Han overtok gården og den økologiske mjølkeproduksjonen etter sin far, som fortsatt er en viktig bidragsyter i form av arbeidskraft.
– Her på gården har det vært økologisk mjølkeproduksjon siden 2000-tallet. Far la et godt grunnlag. Jeg finner også økologisk svært interessant. Det legger et ekstra trøkk på det faglige, sier Østvang.
Han tar ei lita pause, trekker pusten og ser utover landskapet.
– Du kan liksom ikke jukse deg til en god løsning ved å ta snarveier. Man må rett og slett bare gjøre jobben grundig, supplerer han.
Mye av driftsopplegget, hvor faren la et godt grunnlag, videreføres, men særlig ny løsdriftsavdeling for mjølkekyrne – med mjølkerobot – ser Jostein Østvang fram til å ta i bruk.
Kross for selvforsyning
Bakgrunnen for å dyrke korn i disse klimatiske ytterpunktene, er målet om å være mest mulig sjølforsynt med fôr til mjølkekyrne. Ved å gi dyrene kross i fôrrasjonen, kan Jostein Østvang redusere bruken av innkjøpt kraftfôr. Med en ytelse på 6,8 tonn per årsku ligger nå kraftfôrandelen på 11-12 kg per 100 kg EKM (energikorrigert melk).
– Jeg opplever at dyrene setter pris på kross, sier han, og legger til at det gis omtrent tre kilo til hvert dyr per mål, i tillegg til tre kg kraftfôr per ku og døgn.
Egen tresker
Det er tidlig seksradsbygg det her er snakk om. I år var det Vertti og Bredo som ble sådd på til sammen 70 dekar. Dette høster han med egen tresker og kjører kornet gjennom ei krossemaskin han eier sammen med flere naboer.
– Det er jo en jobb dette opplegget her. To mann bruker omtrent ei uke på arbeidet med å høste og krosse kornet, forteller Jostein Østvang.
Kornet høstes og kjøres gjennom krossemaskinen, som knuser kornene. I samme prosess tilsettes melasse og vann. Massen fylles i storsekker og lagres fram til bruk.
At vekstsesongen har blitt lenger, passer økomjølkprodusenten godt.
– Jeg husker at far treska bygg i snøvær tidligere. Det var jo en kjølig affære i åpen tresker. Nå har det blitt lenger høst og vi har fått tresker med hytte, sier Østvang.
God økonomi
Den ene fuglhunden kommer luskende og setter seg ned ved siden av matfar, som lett stryker den over hodet.
– Den største grunnen til å droppe hele krossinga, er at innhøstinga bestandig kræsjer med fuglejakta, smiler Jostein Østvang.
Men inntil videre velger han å fortsette, og det med relativt grei lønnsomhet etter eget utsagn.
– Jeg har regnet meg fram til at krossing er lønnsomt i mitt driftsopplegg, sier Østvang.
Kombinerer med grovfôr
Basisen i fôrrasjonen utgjøres av godt grovfôr. For Jostein Østvang er det et mål å produsere et grovfôr med høy energikonsentrasjon. Grovfôret høstes i rundballer med egen presse.
– Pressa har gått mye, men heldigvis er broren min mekaniker. Jeg går stadig og tenker på en plansilo, mest for å bli kvitt all den plasten som rundballene medfører, sier Østvang.
Han høster to slåtter og beiter gjenveksten. Og for framtida går den driftige gårdbrukeren med tanker om å utnytte de store og gode utmarksbeitene han disponerer.
– Jeg ser også for meg å fortsette med krossing. Det passer veldig godt inn i mitt tankesett om å være sjølforsynt, sier Jostein Østvang.
