Overvintring av høsthvete

Skadelige soppangrep risikerer en først og fremst når det blir langvarig snødekke på tien mark. Mye organisk materiale i overflata (ugras, spillkorn, halm) kan gi økt risiko for skader. Skaden blir ofte større hvis plantene er store ved innvintring, da angrepene lettere spres fra plante til plante, og fra sårad til sårad. Enkeltplanter med angrep har liten betydning. Det er også viktig å sjekke om angrepne planter er døde, eller om rot og vekstpunkt fortsatt er levende.

Isdekke kan være skadelig hvis den er langvarig slik at oksygenmangel oppstår under isen. Både planter og mikroorganismer i jorda har behov for oksygen, og behovet øker ved høyere temperaturer. Det er en fordel om jordoverflata er noe ujevn etter såing, da er risikoen for tett isdekke mindre. Likeså vil det sjelden være tett isdekke dersom det såes i stubb. Flate jorder med forsenkninger der det kan bli stående vann, er mindre egnet for høstkorn enn arealer med svak helning.

Ved tele og kalde netter kombinert med mye sol og varme midt på dagen om våren kan føre til oppfrost og ødelagte røtter. I tillegg kan lave temperaturer kombinert med mye lys skape en stressreaksjon som kalles for fotoinhibering. Fotosyntesen går sakte under lave temperaturer, og et overskudd av lys kan skape oksidativ stress. Plantene er ofte grønne rett etter snøsmelting, men etter noen dager med lave temperaturer og mye lys blir bladene gule og skadet. Videre kan plantene tørke da vann og næringsopptak hindres når jorda er frosset.

Evnen til å tåle lave temperaturer er avhengig av sort, av herdingsforhold og av snødekke. Ved gradvis lavere temperaturer om høsten herdes plantene, og de kan tåle lave vintertemperaturer. Men plantene kan også avherdes igjen dersom en­ får lengre milde perioder om vinteren. Hvis det da blir brått svært kaldt, vil plantene være mindre kuldetolerante. Plantene kan også herdes på nytt, men ikke til samme nivå som tidligere på vinteren. Snø er en dårlig varme/kuldeleder, og et snødekke beskytter godt mot lave temperaturer. I områder der det oftest er stabilt snødekke i den kaldeste tida, er en sjeldnere utsatt for kuldeskader.

Våren 2021 ble det notert % plantedekke i 8 forsøksfelt med høsthvetesorter i verdiprøvingsfeltene. Forholdene på vinteren varierte mye på Østlandet, med barfrost nesten hele vinteren sør i Østfold, og stabilt snødekke etter jul på Nord-Østlandet. Figur 1 viser gjennomsnittlig plantebestand for 20 sorter i de ulike forsøkene. En ser at det var stor variasjon i overvintringen mellom stedene. Svært mye av dette kan forklares med hvor mye snø det var i den kaldeste perioden. I det ene feltet i Østfold var det bare 2 sorter som overvintret, og også i de to sortene var plantebestanden om våren svært tynt. Forsøket ble pløyd opp etter registrering om våren, på samme måte som mange andre åkre i det samme distriktet.

Sorter

Det er forskjeller i hvor kuldetolerante høsthvetesortene er. I figur 2 vises gjennomsnittlig plantebestand om våren for utvalgte sorter i 3 av forsøkene i 2021. Forsøkene er valgt ut fordi vinterbelastningen har vært noe ulik, men stor nok til at noen av sortene sliter. I tillegg er det vist gjennomsnittlig plantebestand om våren i gjennomsnitt for alle 7 forsøkene som ikke ble pløyd opp.

Sorten Magnifik er ikke lenger på markedet. Sorten er kjent for å være vinterherdig, og også i forsøkene i 2021 var det den sterkeste sorten. Men også sorter som Ellvis, Jantarka, Platin, Rotax og Praktik klarte seg bra i de fleste forsøkene. Figuren viser også at av sortene som er tatt med her er Bernstein minst vinterherdig. Sorter som Norin og Hallfreda hadde også dårlig plantebestand om våren i flere av forsøkene. Sorter som Kuban, KWS Ozon hadde middels vinterherdighet i disse forsøkene.

Var det kaldt vinteren 2020-2021

Var det for kaldt for høsthveten vinteren 2020-2021 – eller var det andre forhold som førte til at mye av høsthveten gikk ut i enkelte distrikter?

Figuren under viser middeltemperaturen for hvert døgn fra 1. oktober til 1. april på Øsaker i Østfold vinteren 2020-2021. Figuren viser at det var mildt fram til nyttår, med flere dager med temperaturer over +5 i desember. Fra nyttår og fram til rundt 20. februar var det stort sett kuldegrader, stort sett i området minus 5 til minus 10 i 2 m høyde. Ved bakkenivå kan temperaturen være betydelig lavere i klarvær. I mars var det stort sett plussgrader. Temperaturkurven for andre steder vil vise mye av det samme bildet. Det som ikke kommer fram av figuren er hvorvidt det er et isolerende snødekke.

Hva skjer etter vinteren

Planter kan være veldig svekket etter vinteren, enten fordi de har vært små ved innvintring, fordi vinteren ble lang og krevende eller at de er skadet på grunn av sopp eller kulde. Antall nye, hvite røtter om våren er en god indikasjon på plantens kondisjon etter vinteren. Plantene bruker av næringsreservene gjennom vinteren. Dersom det blir raskt tørt og varmt kort tid etter vekststart om våren, kan svekka planter ha lite kraft til busking, og åkeren kan bli svært tynn. En tommelfingerregel har vært at dersom en har rundt 100 planter per kvadratmeter, så er det tilstrekkelig dersom de er jevnt fordelt og vekstforholdene er gode. 100 planter per kvadratmeter vil si rundt 25 % plantebestand.

I sortsforsøkene med høsthvete blir det notert prosent plantebestand om våren. I 2021 varierte dette mye fra felt til felt, og mellom sorter. I figur 4 er avlingene som er oppnådd i forsøkene plottet mot plantebestanden som ble notert ved vekststart om våren. Figuren viser at i gjennomsnitt for forsøk og sorter ga et plantebestand på 25 % om våren i underkant av 300 kg/daa i forsøkene i 2021, et plantebestand på 50 % ga i gjennomsnitt over 400 kg/daa. Videre ser en at når plantebestanden er notert til å være over 75 – 80 % har utgangen i løpet av vinteren hatt mindre betydning for avlingene.

I noen av sortsforsøkene ble det telt skudd i noen av sortene. Det ble telt ved vekststart om våren, ved strekning og seinere antall aks, for å se hvordan sortene utviklet seg etter vinteren. Figur 5 viser resultatet av tellingene. Høstkornet har utviklet seg noe forskjellig på de 4 stedene. I forsøkene blir det sådd 450 spiredyktigfrø/m². Størst økning i antall skudd fra våren til strekning var på Apelsvoll. Her økte antall skudd i gjennomsnitt for alle sortene med 448 skudd/m². Det ble telt 160 færre skudd i gjennomsnitt for alle sortene ved strekning i feltet i Østafjells, mest sannsynlig på grunn av konkurranse i bestandet. I feltet på Romerike, der det var mye vinterskade, ble det i gjennomsnitt for alle sortene registrert en økning i antall skudd på 104 skudd/m². I Vestfold var det nesten ingen økning i antall skudd fra våren til strekning. Det finnes ingen tydelig sammenheng mellom økning i antall skudd og vinterskader.

Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom sortene i forhold til buskingsevne mellom våren og strekning.

Antall aks ble også registrert, og flest aks ble telt i feltene på Østafjells og Apelsvoll (ca. 500 pr. m² i gjennomsnitt for alle sortene). Antall aks var noe lavere i feltene på Romerike og Vestfold (henholdsvis 300 og 440 pr. m² i gjennomsnitt for alle sortene). Det ble registrert en signifikant forskjell i antall aks mellom sortene, der Magnifik ga flest aks pr. m² (600) sammenlignet med Kuban og Bernstein som ga henholdsvis 166 og 307 færre aks pr. m². Antall aks har en tett sammenheng med prosent overvintring i feltene med variabel overvintring.

Resultatene gir ingen tydelige forskjeller mellom sortenes evne til busking i etterkant av en vanskelig vinter. Hvordan et bestand utvikler seg etter vinterskader er mest sannsynlig mer påvirket av forholdene om våren (fuktighet og temperatur) enn av sort.