Best dekning og mest avdrift
Høyt trykk og lav kjørehastighet på tradisjonelle gammeldagse flatdyser har under testing i kålåker gitt beste dekning av både oversiden, undersiden og stengelen til kålbladene. De andre lavdriftsdysene har ikke klart å gi like god dekning.
Er det viktig å treffe insekter eller dekke planten godt med ikke-systemiske soppmidler gir flatdysene et godt resultat. Foreløpig har vi også sett at med vind har Teejet AIXR (ikke av dem som gir mest avdriftsreduskjon) også gitt god dekningsgrad.
Luftassistert sprøyte er av praktiske grunner ikke med i denne testen og heller ikke Danfoilsystemet, som vi vet gir god dekking.
Ulempen med flatdyser og høyt trykk
Ulempene med flatdyser med høyt trykk at det blir svært små dråper, og de små vanndråpene fraktes lett med vind ut av åkeren og til vassdrag eller nærliggende åkere der de ikke er tiltenkt. Vi har sett flere tilfeller med avdrift av plantevernmidler i 2020. Ugrasmiddelet Centium setter spesielt tydelige spor i form av hvitfargede blader. Selv om det skal mye til før det blir skade på avlinger skal det ikke være slik.
De fleste av dysene som har redusert avdrift har gitt dårligere dekning av bladverket og også gitt helgedager på oversiden av bladene. Ved bruk av systemiske midler har dekningen mindre betydning og en kan få et godt sprøyteresultat med mindre fare for avdrift.
Hvordan er testene utført?
Testene utføres ved å sprøyte med fluoriserende væske (Tinopal). Det legges en presenning over for å få det mørkt, og når det lyses med UV-lampe, kommer avsetningen av sprøytevæske fram som lysende blålilla farge på bladene.
NLR Viken og NLR i Agder samarbeider om utprøving av dyser. Det blir prøvd i hodekål på ulikt utviklingsstadium og i gulrot som begynner å få rismengde med god dekning, som tilsier at det er tid for soppsprøyting. Resultatene er publisert i NLR Vikens forsøksmelding 2020.
