Mattilsynet planlegger tilsyn hos produsenter

09.04.2019 (Oppdatert: 12.04.2019)

Riktig bruk av plantevernmidler er viktig for å redusere helse- og miljørisiko. Mattilsynet planlegger derfor i år tilsyn med bruk av plantevernmidler hos produsenter av poteter, korn og frukt.

Mattilsynet vil blant annet sjekke autorisasjonsbevis, funksjonstest av sprøyter, kunnskap om prinsippene for å føre plantevernjournal, oppbevaring av plantevernmidler og rengjøring.

Målgruppa er produsenter som ikke leier inn andre til å utføre sprøytingen. Tilsynskampanjen blir gjennomført i hele landet i perioden fra mai til november 2019. Mattilsynet varsler at tilsynet blant annet fokuserer på:

  • Gyldig autorisasjonsbevis for plantevernmidler
  • Gyldig tilleggsbevis for gnagermidler dersom bruk av gnagermidler som krever godkjenning
  • Funksjonstest av sprøyter
  • Sprøytejournal
  • Integrert plantevern inkl. journalføring
  • Beskyttelse av vannmiljø inkl. journalføring
  • Oppbevaring og bruk av plantevernmidler

Hos fruktprodusenter blir også hygiene et tema, med fokus på renhold av lokaler, utstyr, beholdere, kasser, kjøretøy osv. Det blir også spørsmål om hvordan produsenten sikrer at de som håndterer næringsmidler er ved god helse, om de ansatte har fått opplæring om helserisiko, hvilke rutiner det er for personalhygiene, toalettforhold, tilgang på rennende vann, såpe, papirhåndkle osv. Mattilsynet understreker at god hygienepraksis er viktig for å hindre spredning av næringsmiddelbårne sykdommer.

 

Spørsmål til Mattilsynets tilsynskampanje 2019

Er det noen spesiell grunn til at Mattilsynet har satt i gang tilsynskampanjen?

Mattilsynet fører hvert år tilsyn med plantevernmidler som en del av sitt løpende tilsyn, både bruk og omsetning. Dette er et viktig område, hvor Mattilsynet er tilsynsmyndighet. Bruk av plantevernmidler er knyttet direkte til både miljøaspektet og folkehelse. Føringene på tilsynene varier fra år til år. Enkelte år har det vært fokus på forhandlere. I år er det valgt å ha fokus på bruk. Erfaringer fra tidligere år er at Mattilsynet stadig finner avvik når de fører tilsyn med bruk. Ganske vanlig er oppbevaring av gamle midler som skulle vært levert inn. Mattilsynet finner også mangel på journalføring og manglende funksjonstesting av sprøyter.

 

Hvorfor blir tilsynet gjennomført i akkurat disse produksjonene?

Det er for å fokusere på litt andre produksjoner enn før. Tidligere har Mattilsynet hatt en del fokus på bær og andre kulturer til friskkonsum.

 

Får alle potetprodusenter besøk?

Ikke alle får besøk. Det blir gjort tilsyn hos et tilfeldig utvalg. 

 

Hvor stor andel av produsentene får besøk?

Det er ikke klart, men relativt liten andel, gitt det store antallet produsenter.

 

Blir produsentene varslet før Mattilsynet kommer?

Det vil kunne variere. Mattilsynet gjør begge deler. Mattilsynet har en føring på at tilsyn også skal gjøres uvarslet. I region Øst vil Mattilsynet gjennomføre en del av tilsynene i forbindelse med OK skadegjørere i potet, som vil være varslet. Mattilsynet prioriterer også å være på informasjonsmøter og informere om kravene til bruk og at de fører tilsyn. Målet er ikke å ta flest mulig, men at flest mulig følger det regelverket som gjelder.

 

Fruktprodusentene får spørsmål om hygieneforhold – blir det gjort pga. påfølgende hygieneforhold på produktene, og ikke hensynet til arbeidsforhold?

Hygienebiten er i forhold til matsikkerhet og folkehelse for forbruker. Når det gjelder arbeidsforhold er det Arbeidstilsynet sitt ansvarsområde.

 

Er det planer om å fortsette tilsynet i andre produksjoner senere?

Tilsyn med bruk vil i større eller mindre grad bli ført hvert år. Akkurat hvilke kulturer det er hovedfokus på vil kunne variere.

 

Har Mattilsynet annen informasjon de knytter tilsynet til, som konklusjoner fra tidligere rapporter etc.?

Mattilsynet har ingen rapporter fra tidligere år som oppsummerer tilsyn med bruk.

  

Kartlegging av planteskadegjørere i potet

Mattilsynet starter også et nytt kartleggingsprogram i 2019 for å få kunnskap om forekomst av karanteneskadegjørere i potetproduksjonen. Dette er et et separat opplegg, men det kan hende at når en inspektør har valgt ut gårder for prøveuttak av potet, så vil det av effektiviseringsårsaker være samme gård man velger å føre tilsyn med bruk av plantevernmidler. 

Mattilsynet vil i 2019 ta prøver hos et tilfeldig utvalg potetprodusenter. Prøvene tas fra lager i perioden fra opptak til midten av november. Utvalgte produsenter blir kontaktet i forkant av prøveuttak. 

Intensjonen er at programmet skal gå i flere år. I 2019 vil programmet omfatte lys ringråte, mørk ringråte og rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodii og M. fallax. Lys ringråte, som tidligere er kartlagt i flere runder fra 1998 til 2015, er funnet i Norge, mens de tre andre aldri har vært påvist. Det er ikke undersøkt for Meloidogyne chitwoodii og M. fallax tidligere.

 

> Les mer om kartleggingen

> Se også referat fra møte med Mattilsynet hos NLR Viken

Autorisasjonsbevis

  • Alle som kjøper og bruker yrkespreparater skal ha norsk autorisasjonsbevis for plantevernmidler.
  • Sjekk at autorisasjonsbeviset ditt er gyldig.
  • Autorisasjonsbeviset har en gyldighet på ti år før det må fornyes.
  • Gjennomfør eventuelt fornyingskurs som kan tas på nett.

 

Oppbevaring og behandling av plantevernmidler

  • Alle yrkespreparater skal oppbevares i eget avlåst skap eller rom. Det må ikke oppbevares annet enn plantevernmidler og eventuelt andre kjemikalier, inkludert flytende gjødselblandinger, i skapet eller rommet.
  • Plantevernmidler som ikke skal benyttes og tomemballasje som ikke er rengjort, skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Emballasje som er rengjort i tråd med rettledningen på etiketten, kan leveres som vanlig avfall.
  • Rydd i beholdninger av plantevernmidler og lever ikke-godkjente midler og midler som ikke lenger er aktuelle å bruke. 

 

Plantevernjournal

  • Ved all bruk av yrkespreparater er det krav om dokumentasjon. Kravet til dokumentasjon er tredelt:
  • Sprøytejournal - Noter navn på plantevernmidlet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på. Sprøytejournalen skal oppbevares i minst tre år.

  • Journal for integrert plantevern - Hvilke vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper som er anvendt, og en begrunnelse for valgene som er tatt ved bruk av yrkespreparater. Dette skal dokumenteres skriftlig.

  • Journal for beskyttelse av vannmiljø - Alle som bruker plantevernmidler i nærheten av vannforekomster har plikt til å iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann, og skal føre og oppbevare journaler over hvilke tiltak som er truffet. Minste avstand til overflatevann ved spredning av plantevernmidler er tre meter dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett. 

  • NLR har oppdatert mal for plantevernjournal som dekker alle tre kravene. 

> Last ned mal for plantevernjournal 

 

Funksjonstest

  • Åkersprøyter, tåkesprøyter, jordbærbommer og spredeutstyr med total bomlengde på over tre meter skal funksjonstestes minst hvert femte år.

  • Fra 1. januar 2020 gjelder krav til funksjonstest minst hvert tredje år.

  • Sjekk at spredeutstyr har gyldig funksjonstest for 2019.

  • Bestill eventuell funksjonstest før sprøytesesongen starter. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.