
ØKOLOGISK: For Sverre Lang-Ree gir økologisk korndyrking 500 kroner høyere dekningsbidrag per dekar enn konvensjonell produksjon.
– Dessuten er det artig å vise skeptikere at det går an å produsere økologisk korn, sier økobonden fra Stange i Hedmark.
Han liker de agronomiske utfordringene økologisk korndyrking gir ham. At dyrkinga også gir et betydelig bedre økonomisk resultat mener Lang-Ree bør motivere flere.
– Det er et stort uoppdaget potensial i økologisk korndyrking, sier han.
Sverre Lang-Ree mener langt flere burde finne det aktuelt å dyrke økokorn. Han peker på tre forutsetninger for å lykkes: tilgang på husdyrgjødsel og egnet jord, samt interesse.
– Mange er ikke avhengig av det økonomiske utbyttet i kornproduksjonen, og det skaper hverken avlingsframgang eller gode resultater. Med økologisk produksjon har jeg klart å løfte både lønnsomheten og interessen for korndyrking, sier Lang-Ree.
LES MER: Øko 2020 - møteplass for økologisk produskjon
Sverre Lang-Ree ble utfordret av en NLR-rådgiver til å prøve seg på økologisk korndyrking, noe som førte til at en tredel av gården ble lagt om i 2009.
– Erfaringene fra dette var så gode at vi for fire år siden bestemte oss for å legge om hele gården, sier Lang-Ree, som nå driver i underkant av fire hundre dekar økologisk.
Å dyrke økologisk korn beskriver Lang-Ree å være lettere enn hva han hadde forestilt seg.
– Man må bare tenke litt annerledes. Der man i konvensjonelt kan reparere feil med sprøytemidler og gjødsel, må man i økologisk ligge i forkant. Alt må gjøres forebyggende, forklarer han.
Argumentet om at det er mye mer jobb å drive økologisk korndyrking, kjenner han seg ikke igjen i.
– Det er ikke store forskjellen, og jeg bruker ikke mye mer tid nå enn tidligere. Rettidsfaktoren er viktigere enn selve mengden arbeid. Klarer du å gjøre ting til rett tid, får du mindre jobb, sier Lang-Ree.
Han påpeker at vekstskiftet har fått en helt ny betydning etter omlegging til økologisk. Det må tenkes på både arters og sorters egenskaper til å tåle husdyrgjødsel og konkurrere godt mot ugras.
– Vekstskifte fungerer, oppsummerer Stange-bonden.
LES MER: Video: Motiverer til økologisk korndyrking
Sverre Lang-Ree har havre, erter, bygg og hvete i sitt vekstskifte. I tillegg leier han ut jord til potet- og grønnsaksbønder i nabolaget. Det er stor etterspørsel etter økologisk jord for disse produksjonene i området.
– Det er fine vekster å få inn i vekstskiftet. Radkulturer gjør godt i ugraskampen, sier han.
Selv har han for andre året sådd vårhvete, en vekst han var rimelig sikker på at han aldri skulle dyrke økologisk.
– Den er åpen, slipper mye lys ned på bakken og dermed utfordrende med tanke på ugras. Men når markedet etterspør økologisk hvete til mat, føler man en forpliktelse til å prøve, forteller Lang-Ree.
Han har også hatt høstsådd rughvete, men dette har ikke fått en fast plass i vekstskiftet.
– Det er grenser for hvor mange arter man kan ha i vekstskiftet også, sånn rent logistikkmessig, mener han.
Avling avgjørende
Etter ti års erfaring med økologisk korndyrking, mener Sverre Lang-Ree at avlingsreduksjonen fra konvensjonelt til økologisk er liten.
– Jeg har regnet meg fram til en reduksjon på 20 prosent i gjennomsnitt for alle arter, sier han.
Han har lagt merke til at avlingsvariasjonene er mindre etter omlegging.
– Du får aldri de superhøye avlingene man kunne høste enkelte år i konvensjonelt, men det ligger mer på det jevne, sier Lang-Ree. Han har høstet økologiske avlinger av havre på 700 kg per dekar og bygg på 600 kg per dekar.
– Jeg erfarer at det er lettere å få gode avlinger i økologisk, supplerer han.
Et godt økonomisk resultat avhenger i stor grad av avlingsnivået man klarer å hente ut. Lang-Ree har laget seg et regneark hvor han har regnet ut hvilke konvensjonelle avlinger han måtte ha høstet for å komme likt ut økonomisk sett med det økologiske avlingsnivået (se tabell 2).
– Ei økologisk byggavling på 400 kg tilsvarer ei konvensjonell avling på 743 kg per dekar. Dette inkluderer økopris på kornet og ekstra tilskudd, forklarer han.
Tabell 1: Dekningsbidrag (kroner per dekar) inkludert maskinkostnader for økologisk bygg og mathveteproduksjon hos Sverre Lang-Ree, samt konvensjonell mathveteproduksjon.
Vekst | Brage bygg, økologisk | Krabat vårhvete, økologisk | Hvete, konvensjonell |
Areal- og kulturlandskapstillegg (kr/daa) | kr 735 | kr 735 | kr 360 |
Inntekt | |||
Avling (kg/daa) | 500 | 440 | 700 |
Basispris, inkl økotillegg og avtaletillegg | kr 4 | kr 5 | kr 3 |
Tilskudd slangespredning husdyrgjødsel | kr 89 | kr 89 | kr 89 |
Inntekt korn per dekar | kr 2 170 | kr 2 226 | kr 2 352 |
Insekt per dekar, inkl tilskudd | kr 2 994 | kr 3 050 | kr 2 801 |
Kostnader |
|||
Såkorn (22 kg/daa, kr/daa) | kr 154 | kr 154 | kr 132 |
Handelsgjødsel | kr 43 | ||
Verdi husdyrgjødsel (20 kr/kg N) | kr 304 | kr 304 | kr 320 |
Plantevernbehandling | kr 124 | ||
Rådgiving | kr 11 | kr 11 | kr 8 |
Tørkekostnader | kr 15 | kr 44 | kr 70 |
Sum kostnader | kr 180 | kr 209 | kr 377 |
Netto inntekt, uten tilskudd (kr/daa) | kr 1 990 | kr 2 017 | kr 1 975 |
Netto inntekt, inkl tilskudd (kr/daa) | kr 2 814 | kr 2 814 | kr 2 424 |
Maskinkostnader | |||
Husdyrgjødselkjøring (leid) | kr 150 | kr 150 | kr 150 |
Jordarb. pløying | kr 90 | kr 90 | kr 90 |
Jordarb. harving | kr 25 | kr 25 | kr 25 |
Såing | kr 80 | kr 80 | kr 80 |
Tromling | kr 15 | kr 15 | kr 15 |
Ugrasharving | kr 36 | kr 36 | |
Tresking (leid) | kr 125 | kr 125 | kr 125 |
Stubbharving to ganger | kr 75 | kr 75 | |
Sum maskinkostnader | kr 596 | kr 596 | kr 485 |
Dekningsbidrag, inkl maskinkost (kr/daa) | kr 2 038 | kr 2 036 | kr 1 563 |
Tabell 2: Avlingsnivå (kg/dekar) for å oppnå samme inntekt økologisk og konvensjonelt bygg og mathvete. Beregningen inkluderer tilskudd og avtaletillegg for mathvete.
Økologisk bygg | Konvensjonell bygg | Økologisk mathvete | Konvensjonell mathvete |
600 | 1049 | 600 | 979 |
500 | 896 | 500 | 835 |
400 | 743 | 400 | 690 |
300 | 590 | 300 | 546 |
250 | 514 | 250 | 473 |
200 | 438 | 200 | 401 |
150 | 361 | 150 | 329 |
Fra egen slaktegrisbesetning får Sverre Lang-Ree nok husdyrgjødsel til å dekke alt areal. Tidligere har han kjørt ut en flat mengde gjødsel over hele gården, men har den senere tid begynt å differensiere i forhold til vekst og fruktbarhet på det enkelte skifte.
– Vi kjører uansett aldri ut mer enn fire tonn gjødsel per dekar – da blir det bare legde, sier han.
Gjødsla har han i mange år kjørt ut med slangesprederutstyr. Tidligere med eget utstyr, nå med innleid entreprenør.
– Det må mange traktorer i sving når man skal gjøre dette med eget utstyr. Jeg regnet litt på det, og fant det mest regningssvarende å leie inn denne tjenesten. Derfor solgte jeg eget utstyr i år, forteller Lang-Ree.
Gjødsla spres normalt etter pløying og harves ned.
– Slodden parkeres stadig lengre og lengre bak i maskinhuset. Hvis man får til ei god pløying er dette et overflødig redskap. Men det forutsetter naturligvis at du lykkes med pløying, sier han.
Lang-Ree erfarer at det er viktig å kjøre minst mulig på jordet og at utstyret som brukes er lett og utstyrt med gode dekk.
LES MER: Prøver ut økologiske metoder i grøntproduksjonen
Av de største utfordringene med økologisk korndyrking, nevner Sverre Lang-Ree rotugraskampen.
– Det har gått bra så langt, men man må regne med litt luking, sier han.
LES MER: Ugrasbekjempelse krever en helhetlig strategi
Det er særlig dylle som har skapt hodebry hos Lang-Ree, og høyt oppe på ønskelista er en mekanisk metode for bekjempelse av det brysomme ugraset. Derfor har han lagt ut egne forsøk i åkeren hvor det testes ulike strategier. Selv om han ikke er i mål med å finne en egnet metode, framholder han gode forebyggende tiltak som viktige.
– God pløying og en vekst som er tidlig sådd slik at den dekker tidlig og godt mot ugraset er og blir fortsatt viktig i kampen mot ugras, sier Sverre Lang-Ree.