Lønnsomt med økokorn

– Dessuten er det artig å vise skeptikere at det går an å produsere økologisk korn, sier økobonden fra Stange i Hedmark. 

Han liker de agronomiske utfordringene økologisk korndyrking gir ham. At dyrkinga også gir et betydelig bedre økonomisk resultat mener Lang-Ree bør motivere flere. 

– Det er et stort uoppdaget potensial i økologisk korndyrking, sier han. 

Fundamentale forutsetninger

Sverre Lang-Ree mener langt flere burde finne det aktuelt å dyrke økokorn. Han peker på tre forutsetninger for å lykkes: tilgang på husdyrgjødsel og egnet jord, samt interesse.

– Mange er ikke avhengig av det økonomiske utbyttet i kornproduksjonen, og det skaper hverken avlingsframgang eller gode resultater. Med økologisk produksjon har jeg klart å løfte både lønnsomheten og interessen for korndyrking, sier Lang-Ree.

LES MER: Øko 2020 -  møteplass for økologisk produskjon

Lettere enn antatt

Sverre Lang-Ree ble utfordret av en NLR-rådgiver til å prøve seg på økologisk korndyrking, noe som førte til at en tredel av gården ble lagt om i 2009.

– Erfaringene fra dette var så gode at vi for fire år siden bestemte oss for å legge om hele gården, sier Lang-Ree, som nå driver i underkant av fire hundre dekar økologisk.

Å dyrke økologisk korn beskriver Lang-Ree å være lettere enn hva han hadde forestilt seg.

– Man må bare tenke litt annerledes. Der man i konvensjonelt kan reparere feil med sprøytemidler og gjødsel, må man i økologisk ligge i forkant. Alt må gjøres forebyggende, forklarer han.

Argumentet om at det er mye mer jobb å drive økologisk korndyrking, kjenner han seg ikke igjen i.

– Det er ikke store forskjellen, og jeg bruker ikke mye mer tid nå enn tidligere. Rettidsfaktoren er viktigere enn selve mengden arbeid. Klarer du å gjøre ting til rett tid, får du mindre jobb, sier Lang-Ree.

Han påpeker at vekstskiftet har fått en helt ny betydning etter omlegging til økologisk. Det må tenkes på både arters og sorters egenskaper til å tåle husdyrgjødsel og konkurrere godt mot ugras.

– Vekstskifte fungerer, oppsummerer Stange-bonden.

LES MER: Video: Motiverer til økologisk korndyrking

Leier ut til potet

Sverre Lang-Ree har havre, erter, bygg og hvete i sitt vekstskifte. I tillegg leier han ut jord til potet- og grønnsaksbønder i nabolaget. Det er stor etterspørsel etter økologisk jord for disse produksjonene i området.

– Det er fine vekster å få inn i vekstskiftet. Radkulturer gjør godt i ugraskampen, sier han.

Selv har han for andre året sådd vårhvete, en vekst han var rimelig sikker på at han aldri skulle dyrke økologisk.

– Den er åpen, slipper mye lys ned på bakken og dermed utfordrende med tanke på ugras. Men når markedet etterspør økologisk hvete til mat, føler man en forpliktelse til å prøve, forteller Lang-Ree.

Han har også hatt høstsådd rughvete, men dette har ikke fått en fast plass i vekstskiftet.

– Det er grenser for hvor mange arter man kan ha i vekstskiftet også, sånn rent logistikkmessig, mener han.

Avling avgjørende

Etter ti års erfaring med økologisk korndyrking, mener Sverre Lang-Ree at avlingsreduksjonen fra konvensjonelt til økologisk er liten.

– Jeg har regnet meg fram til en reduksjon på 20 prosent i gjennomsnitt for alle arter, sier han.

Han har lagt merke til at avlingsvariasjonene er mindre etter omlegging.

– Du får aldri de superhøye avlingene man kunne høste enkelte år i konvensjonelt, men det ligger mer på det jevne, sier Lang-Ree. Han har høstet økologiske avlinger av havre på 700 kg per dekar og bygg på 600 kg per dekar.

– Jeg erfarer at det er lettere å få gode avlinger i økologisk, supplerer han.

Et godt økonomisk resultat avhenger i stor grad av avlingsnivået man klarer å hente ut. Lang-Ree har laget seg et regneark hvor han har regnet ut hvilke konvensjonelle avlinger han måtte ha høstet for å komme likt ut økonomisk sett med det økologiske avlingsnivået (se tabell 2).

– Ei økologisk byggavling på 400 kg tilsvarer ei konvensjonell avling på 743 kg per dekar. Dette inkluderer økopris på kornet og ekstra tilskudd, forklarer han.

Tabell 1: Dekningsbidrag (kroner per dekar) inkludert maskinkostnader for økologisk bygg og mathveteproduksjon hos Sverre Lang-Ree, samt konvensjonell mathveteproduksjon. 

Tabell 2: Avlingsnivå (kg/dekar) for å oppnå samme inntekt økologisk og konvensjonelt bygg og mathvete. Beregningen inkluderer tilskudd og avtaletillegg for mathvete. 

Gjødsler med moderasjon

Fra egen slaktegrisbesetning får Sverre Lang-Ree nok husdyrgjødsel til å dekke alt areal. Tidligere har han kjørt ut en flat mengde gjødsel over hele gården, men har den senere tid begynt å differensiere i forhold til vekst og fruktbarhet på det enkelte skifte.

– Vi kjører uansett aldri ut mer enn fire tonn gjødsel per dekar – da blir det bare legde, sier han.

Gjødsla har han i mange år kjørt ut med slangesprederutstyr. Tidligere med eget utstyr, nå med innleid entreprenør.

– Det må mange traktorer i sving når man skal gjøre dette med eget utstyr. Jeg regnet litt på det, og fant det mest regningssvarende å leie inn denne tjenesten. Derfor solgte jeg eget utstyr i år, forteller Lang-Ree.

Gjødsla spres normalt etter pløying og harves ned.

– Slodden parkeres stadig lengre og lengre bak i maskinhuset. Hvis man får til ei god pløying er dette et overflødig redskap. Men det forutsetter naturligvis at du lykkes med pløying, sier han.

Lang-Ree erfarer at det er viktig å kjøre minst mulig på jordet og at utstyret som brukes er lett og utstyrt med gode dekk.

LES MER: Prøver ut økologiske metoder i grøntproduksjonen

Utfordrende ugraskamp

Av de største utfordringene med økologisk korndyrking, nevner Sverre Lang-Ree rotugraskampen.

– Det har gått bra så langt, men man må regne med litt luking, sier han.

LES MER: Ugrasbekjempelse krever en helhetlig strategi

Det er særlig dylle som har skapt hodebry hos Lang-Ree, og høyt oppe på ønskelista er en mekanisk metode for bekjempelse av det brysomme ugraset. Derfor har han lagt ut egne forsøk i åkeren hvor det testes ulike strategier. Selv om han ikke er i mål med å finne en egnet metode, framholder han gode forebyggende tiltak som viktige.

– God pløying og en vekst som er tidlig sådd slik at den dekker tidlig og godt mot ugraset er og blir fortsatt viktig i kampen mot ugras, sier Sverre Lang-Ree.