Kartlegger klimakutt i korndyrkinga

26.04.2017 (Oppdatert: 04.05.2017) ,  Morten Berntsen | Nyhet

Gode agronomiske tiltak i planteproduksjonen er lønnsomt for bonden. I tillegg er tiltakene smarte for klimaet, med reduserte utslipp per kilo produsert vare. – Det er viktig at vi tar klimaet på alvor, og vi i landbruket skal helt klart yte vårt bidrag for å redusere klimagassutslippene, sier kornprodusent Ole Henrik Lauritzen.

Rådgiver Åsmund Langeland (t.v.) gir Ole Henrik Lauritzen råd om klimasmarte tiltak i korndyrkinga.

RAKKESTAD: Produksjon av mat medfører utslipp av klimagasser, men bonden kan gjøre tiltak for å holde utslippene så lave som mulig per kilo produsert vare. 

– Kort oppsummert er tiltak som gir høyere avling også gunstig for utslipp av klimagasser. Gode, agronomiske tiltak som legger til rette for god plantevekst er også gode klimatiltak, oppsummerer Åsmund Langeland, rådgiver i NLR Innlandet. 

Han er én av rådgiverne som har jobbet mest med klimarådgiving rettet mot planteprodusenter. 

– Det er så bra at klimasmart planteproduksjon henger godt sammen med god agronomi og god økonomi, skyter gårdbrukeren inn. 

Han er overbevist om at flere fatter interessen for klimasmarte løsninger når de forstår at det også innebærer god lønnsomhet. 

 

Forskningsbasert verktøy

Klimasmart Landbruk er navnet på et storstilt samarbeidsprosjekt, hvor hensikten blant annet er å dokumentere bondens klimatiltak. Prosjektet engasjerer aktørene i landbruket og NLR står, sammen med Tine, Nortura og FKA, sentralt i rådgivingen rettet mot bønder, og dokumentasjon av utslippene på den enkelte gård (se egen sak nedenfor). Til dette arbeidet blir det som del av Klimasmart Landbruk utviklet system for å utføre klimagassberegninger, som med bakgrunn i dokumentert forskning, gir svar på hvor stort klimagassutslippet er per kilo produsert vare.

– For planteproduksjon har vi tatt utgangspunkt i en kanadisk modell, hvor det er gjort tilpasninger til norske forhold. Alt er basert på vitenskapelig forskning. Modellen er utviklet slik at nye forskningsresultater kan legges inn med én gang de er publisert, sier Åsmund Langeland. 

Han viser fram modellverktøyet som er den norske versjonen, kalt Holos Nor korn.

 

Datainnsamling

– Vi tar utgangspunkt i stort sett kjente faktorer som bonden allerede har et forhold til. Disse input-dataene hentes inn i forkant av gårdsbesøket. På selve gårdsbesøket snakker vi oss gjennom ulike sider ved plantedyrkinga - både ting som kan forbedres og det bonden allerede gjør veldig bra. Vi har ikke noe mål om å få bøndene til å drive med andre produksjoner, men at de gjør klimasmarte tilpasninger i eksisterende drift, sier Langeland. 

For å gjøre et klimaregnskap for kornproduksjonen på gården, trenger han opplysninger om gjødsling, drivstofforbruk, elektrisitet, forbruk av plantevernmidler, jordart, jordarbeiding og halmhåndtering. 

– I klimaregnskapet regner vi på karbondioksid (CO2), metan og lystgass. Siden disse ikke er likeverdige klimagasser, regnes alt om til CO2-ekvivalenter. Selve tallet vi får ut av beregningen sier ofte ikke bonden så mye, og derfor består mye av rådgivingen av å sette dette i sammenheng. Vi kan bruke verktøyet til å vise hvordan ulike tiltak slår ut på utslippet av klimagasser, forklarer rådgiveren.

 

Godt vekstskifte

Ole Henrik Lauritzen dyrker korn, erter og oljevekster på 970 dekar i Rakkestad i Østfold, i tillegg til kalkunproduksjon i et hus på 1300 kvadratmeter. 

– Jeg prøver å få et godt vekstskifte i planteproduksjonen. Jeg har aldri hvete etter hvete, og prøver å unngå hvete etter bygg. Jeg dyrker raps, havre eller erter som forgrøde til vårhvete, forklarer han. 

Langeland er imponert over det gode vekstskiftet på gården, og berømmer de tiltakene som allerede er satt i gang. 

– Man kan ikke se på et skifte isolert sett. Man må se på måter å optimalisere avlinga på hele gården, slik at man kan produsere mest mulig kilo vare per arealenhet. Et godt vekstskifte er helt klart et kjempegodt klimatiltak, og i tillegg er det veldig god økonomi, sier rådgiveren.

 

Drenering

– Silt og leirinnholdet i jorda påvirker i første rekke dreneringsbehovet. Pakkingsgraden på jorda påvirker deretter utslippet av lystgass. Pakka jord uten god luftveksling har et stort potensial for å slippe ut lystgass. Derfor er drenering, hvor man fjerner overskuddsvann og får luft inn i jorda, et godt klimatiltak, forklarer Åsmund Langeland.
Lauritzen har generelt veldig god grøftetilstand på gården, men det stopper ham ikke i å lete etter muligheter for å gjøre ytterligere forbedringer. 

– Jeg investerte nylig 200 000 kroner i rensking av utløp og vedlikehold av kummer. Det gjør at grøftevannet raskere blir ledet bort. Jeg merker god effekt av dette, forklarer han. 

I tillegg mener han at noen områder på enkelte skifter kan gi avlingsrespons ved nygrøfting, selv om avlingsnivået i dag allerede ligger i overkant av 600 kilo vårhvete per dekar. 

 

Høyt avlingsnivå

– Jeg kjører ut rundt 18 kilo nitrogen per dekar til vårhveten. Hvis man ser på oppgjørsbrevet fra kornkjøper, er ikke proteininnholdet høyere enn hva det bør være, sier Lauritzen. 

Han har de siste årene dyrket Zebra vårhvete, og er bevisst på at gjødselnivået må være tilstrekkelig for å få god nok kvalitet. 

– Husdyrgjødsla er jokeren i kabalen her. Det er ikke sikkert vi klarer å spre eksakt mengde, og det er ikke hvert år vi får like god effekt. Det er mange usikkerhetsmomenter, sier gårdbrukeren. 

Langeland bekrefter at effekten av husdyrgjødsel varierer fra år til år. Dette henger sammen med de biologiske prosessene som frigjør næringsstoffene. 

– Du må gjøre det du kan for å gi den gjødsla plantene trenger, når de trenger det. Delgjødsling er et veldig viktig tiltak, både for å produsere den kvaliteten på varen som markedet etterspør, og som et klimatiltak. Nitrogen er én av de store utslippskildene, i form av lystgass. Derfor må vi komme så nært opptil en ideell verden som mulig, hvor all tilført næring blir omgjort til avling, sier Langeland.

 

Tilbakefører halmen

Lauritzen har drevet redusert jordarbeiding i 20 år, og erfarer at han klarer å holde avlingene på samme nivå som tidligere. 

– En direkte konsekvens av ikke å pløye, er spart drivstoff. Dersom du likevel klarer å opprettholde avlingsnivået, blir det dobbelt gevinst, sier Langeland. 

Lauritzen kjører enten en lett høstharving eller lar åkeren ligge i stubb til neste vår. Før såing blir det meste av areal harvet bare én gang før såing. 

– Jeg kjører bare med lette traktorer, og alle er utstyrt med tvillinghjul. Det gir redusert marktrykk og mindre jordpakking. Jeg erfarer også at avlingene har økt på vendeteigene etter at jeg sluttet å pløye, forklarer bonden. 

Gode priser gjorde at Lauritzen tidligere solgte halmen. Utfordringer med pressing og innsamling, som medfører mye kjøring, ofte på ulaglig jord, gjorde at han kuttet ut dette. Nå fjernes ikke så mye som et halmstrå fra jordene. 

– Tilbakeføring av halm er et veldig viktig og positivt klimatiltak, hvor vi lagrer karbon i bakken. Samtidig øker det organiske innholdet i jorda, som  i seg selv gir mange positive effekter, forklarer Langeland. 

– Redusert jordarbeiding og nedmolding av halm krever at du tenker redusert jordarbeiding i alle arbeidsoperasjoner. Du må ha riktig kjøreteknikk, aldri stoppe treskeren, ha gode kniver på kutteren og sørge for at halmen blir spredd godt utover hele treskerbredden, sier Lauritzen.

 

Det meste riktig

Klimaregnskapet for Sandaker gård viser at det slippes ut 36 kg CO2-ekvivalenter per kilo produsert korn – et tall som ikke sier den jevne gårdbruker mye. 

– Basert på erfaringer fra de utprøvingene vi har gjort med denne modellen, ligger du veldig godt an, sier Langeland. 

Lauritzen er veldig bevisst på å gjøre de gode agronomiske tiltakene i egen drift, og har allerede gjort mange klimasmarte tilpasninger. De små, men likevel viktige, tiltakene han kan gjøre på egen gård i tida framover, er blant annet  å velge sorter som gir best mulig utnyttelse av de ressursene som er tilgjengelig. 

– Jeg er alltid interessert i tiltak som kan øke avlingene mine. At mange av tiltakene som er klimasmarte, også  gir  bedre lønnsomhet er veldig bra. Dessuten er det alltid nyttig å ha en faglig diskusjon med rådgiveren. Det kan gi ideer og tips til ytterligere forbedringer, avslutter Ole Henrik Lauritzen.

Klimasmarte tiltak hos Ole Henrik Lauritzen

  • Høye avlinger
  • God drenering
  • Redusert jordarbeiding med gode avlingsresultater
  • God utnyttelse av husdyrgjødsel
  • Delgjødsling med handelsgjødsel
  • Tvillinghjul på alle traktorer, som samtidig er lette
  • Vurderer våronnstart i forhold til laglighet

 

LES MER: Skal bygge kompetanse på klimarådgiving