Sortsforsøk i vårraps og vårrybs

01.10.2020 (Oppdatert: 02.10.2020)

Vårraps har betydelig høyere avlingspotensial enn rybs, men er også betydelig seinere moden. Rapssorten Trapper er tidligere enn de andre sortene på markedet, men gir rundt 10 % lavere avling. En ny rapssort, Lumen, hadde tidlighet omtrent som Trapper i forsøkene i 2019, og ga avling på høyde med de beste rapssortene i forsøkene. Denne sortene bør prøves videre både i forsøk og i praksis. De nye finske rybssortene Synthia og Synneva har gitt avling minst på høyde med Cordelia.

Sorter våroljevekster. Foto: Unni Abrahamsen.

Sortsforsøk i vårraps og vårrybs

 

Unni Abrahamsen

NIBIO Korn og frøvekster

unni.abrahamsen@nibio.no

 

Oljevekstarealene har variert mye de siste årene, fra i overkant av 20 000 dekar til rundt 50 000 dekar. Salget av såfrø 2019 viser at det ble sådd høstoljevekster på opp mot 40 000 dekar høsten 2018 (ut i fra anbefalt såmengde). Det ble solgt mindre mengder såfrø av våroljevekster enn de siste årene våren 2019, kvantumet tilsvarer rundt 15 000 dekar. Noe av høstoljevekstene gikk ut i løpet av vinteren, og det kan også hende at den noe vanskelige våronna førte til at noe av våroljevekstene ikke ble sådd. Ut i fra statistikken over arealer i 2019 ble det endelige arealet av oljevekster på rundt 34 000 dekar.

Statistikk for salg av oljevekstfrø for vårraps og vårrybs viser at i de seinere årene har raps hatt 70 – 80 % av arealet av våroljevekster, men i 2018 var andelen raps lavere, på rundt 60 %. Noe lavere andel vårraps i 2018 skyldes sannsynligvis den forholdsvis seine våren i hoveddyrkingsområdet for raps. I 2019 var andelen av vårraps igjen rundt 70 % av våroljevekstarealet. Over 80 % av dyrkingsarealet for oljevekster er i Østfold, Vestfold og Akershus.

Majong har vært hovedsorten i vårraps i flere år, men er nå omtrent ute av markedet. Mirakel hadde størst dyrkingsomfang i 2019, etterfulgt av Builder. Det ble også solgt litt frø av Performer. For rybs har Cordelia vært den dominerende sorten i flere år. I 2019 ble det imidlertid solgt nesten dobbelt så mye frø av den nye finske sorten Synthia.

Det var 5 felt med vårrapssorter i 2019. I feltene som ble anlagt nord for Oslo, var det i tillegg til vårrapssortene, også med 3 rybssorter. Noen data om så- og høstedato og vanninnhold i frøet ved høsting er presentert i tabell 1, og resultater fra forsøkene i 2019 er presentert i tabell 2.

Tabell 1. Sortsforsøkene med vårraps og rybs i 2019

 
Vårraps
Vårrybs
Plassering
Sådato
Høstedato
Vann % v/høsting*
Avling kg/daa
Høstedato rybs
Vann % v/høsting**
Avling kg/daa

NLR Viken Vestfold

16/5

26/9

19,0

329

-

-

-

NLR Øst Østfold

25/4

19/9

11,0

286

-

-

-

NIBIO Apelsvoll Oppland

3/5

25/9

26,4

251

27/8

20,4

160

NLR Øst Romerike

1/5

24/9

14,2

358

14/9

10,6

273

NLR Innlandet Hedmark

5/5

24/9

16,5

336

24/9

15,1

235

* Mirakel vårraps
** Gjennomsnitt 3 rybssorter

Tabell 2. Resultater fra 5 sortsforsøk i vårraps og 3 sortsforsøk i vårrybs 2019

 
Avling i kg/daa i enkeltfelt 2018
Gjennomsnitt 5 felt 2019 (3 felt for rybs)
Sort
 
Viken
 
Østfold
 
Apelsvoll
 
Romerike
 
Hedmark
Avling kg/daa
Relativ avling
Vann % v/høst*
% olje i tørrst.
1000-frø,
g

Mirakel

329

286

251

358

336

312

100

20,6

47,7

3,9

Trapper

287

225

239

360

279

278

89

17,4

45,7

3,8

Drago

301

270

185

374

350

300

96

23,0

46,3

4,0

Lumen

334

280

278

386

382

332

106

17,8

48,9

3,6

Builder

328

342

255

391

346

332

106

24,1

47,4

4,0

Performer

333

313

252

396

354

337

108

22,4

48,0

4,0

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

INV105

330

329

235

426

370

338

108

29,2

47,2

4,4

INV115

346

280

193

375

324

305

98

23,6

48,1

3,9

Cornelis

303

275

199

378

310

295

95

24,2

46,7

3,9

Greta

319

223

250

404

340

330

106

24,5

47,7

4,3

Valdivia

301

315

221

367

298

300

96

26,8

45,5

4,2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

P %

<0,01

0,1

0,4

0,1

7,5

0,03

 

<0,01

<0,01

<0,01

LSD 5 %

34

25

41

25

-

27

 

3,0

0,8

0,2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rybssorter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Cordelia

-

-

148

273

219

213

100

14,6

48,5

2,5

Synthia

-

-

165

283

238

229

108

15,4

48,3

2,4

Synneva

-

-

167

262

250

227

107

15,9

48,6

2,5

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

P %

 

 

i.s.

i.s.

i.s.

i.s.

 

i.s.

i.s.

i.s.

 * 3 felt med vanninnhold i frøet over 15 % ved høsting. Vanninnholdet i rybs er ikke sammenlignbart med raps – høstedatoene er forskjellige

Rapssorter

Vårraps modner normalt ikke før i siste halvdel av september, og i tillegg til avling er derfor tidlighet en viktig egenskap hos sortene. Noen av sortene i årets forsøk har vært med i sortsforsøkene i flere år, mens andre blir prøvd for første gang i Norge i 2019. Alle sortene er hybridsorter. Vannprosent ved høsting gir det beste bildet av tidligheten. Hvis forsøkene blir stående for lenge, vil imidlertid vanninnholdet i frøet bli lavt for alle sortene. I tillegg vil en kunne få noe mer dryssing og fugleskade i de tidligste sortene. Det var hyppig regn høsten 2019, og høstetida for forsøkene ble først og fremst bestemt av været, ikke den ideelle tida for å få fram forskjellene i tidlighet mellom sortene. En presenterer derfor gjennomsnitt for feltet i Viken, Apelsvoll og Hedmark når det gjelder vanninnhold i frøet ved høsting, da det gir best bilde av forskjellene i tidlighet.

Trapper, Drago og Builder har vært med i forsøkene siden 2016, Mirakel og Performer fra 2017. Sammendrag av 11 forsøk fra 2017 – 2019 er vist i tabell 3. Både i gjennomsnitt for forsøkene i 2019 og for forsøkene i perioden 2017 – 2019 har Builder og Performer gitt noe høyere avlinger enn Mirakel, men forskjellene har variert noe fra felt til felt. Builder har i årets forsøk hatt noe høyere vanninnhold i frøet ved høsting enn Mirakel.

Drago har vært oppgitt til å være en tidlig sort, men i forsøkene har den vært på nivå med Mirakel, både i tidlighet og avling. Trapper er imidlertid en klart tidligere rapssort enn Mirakel, en ser det i modningsfasen i feltene, og på vannprosenten i frøet ved høsting. Sorten har gitt rundt 10 % lavere avling enn Mirakel. Av sortene som ikke har vært prøvd tidligere, er Lumen svært interessant. Den ga avling på høyde med Builder og Performer i 2019, men modnet tidligere enn disse sortene. Av de andre nye sortene har linja/sorten INV105 gitt god avling i 2019, men har også vært den klart seineste av sortene i forsøkene.

Det betales ikke etter fettinnhold i oljevekster i Norge, slik sett betyr ikke dette noe økonomisk for produsentene. En ser av tabellene at Trapper har et noe lavere fettinnhold enn f.eks. Mirakel. Den andre tidlige sorten, Lumen, har imidlertid fettinnhold på samme nivå som de noe seinere sortene.

Tabell 3. Resultater i gjennomsnitt for forsøk med vårrapssorter i Norge i perioden 2017-2019

 

11 forsøk 2018-2019

 

Avling kg/daa
Rel. avling
Vann % v/høst. *
% olje i tørrstoff
Olje kg/daa
1000-frøvekt, g

Mirakel

286

100

21,0

47,8

125

3,9

Trapper

264

92

17,1

46,0

112

3,9

Drago

283

99

21,3

46,5

121

4,0

Builder

309

108

22,4

47,8

136

4,0

Performer

307

107

21,8

48,4

137

4,1

 

 

 

 

 

 

 

LSD 5 %

17

 

2,7

0,5

11

i.s.

* 6 felt med vannprosent rundt 20 ved høsting

 

Rybssorter

I feltene på Romerike, Toten (Apelsvoll) og Hedmark i 2019 var det med 3 rybssorter. I tillegg til Cordelia var det med 2 nye sorter fra Finland, Synthia og Synneva (tabell 2). Avlingene varierte noe mellom sortene i de 3 feltene, og en kan ikke påvise noen sikker forskjell i avling eller tidlighet mellom de 3 sortene.

De 3 sortene var med i et godkjent felt også i 2018. I tabell 4 er resultatene fra de 4 feltene i 2018-2019 presentert, sammen med resultater for Trapper og Mirakel som har ligget i de samme feltene (bilde 1). I gjennomsnitt for disse feltene har Trapper vårraps gitt en avling mellom 25 og 30 % over avlingen for vårrybs. I de fleste av forsøkene er rybssortene høstet før rapssortene. I feltet på Apelsvoll i 2019 ble det høstet en rute med Trapper samtidig med rybsen. Mens vanninnholdet i rybsfrøet var rundt 20 %, var den 35 % i Trapper. I gjennomsnitt over årene 2011-2015 har rybsen blitt høstet 3 uker før rapsen på Apelsvoll, og med ca. 5 prosentenheter lavere vanninnhold i frøet (Abrahamsen 2016). Trapper er imidlertid litt tidligere enn de sortene en da sammenlignet med.

Tabell 4. Resultater i gjennomsnitt for forsøk med 3 vårrybssorter og 2 vårrapssorter i Norge for 4 forsøk i perioden 2018-2019

 

4 forsøk 2018-2019

 

Avling kg/daa
Rel. avling
% olje i tørrstoff
1000-frøvekt, g

Cordelia

213

100

48,3

2,5

Synthia

226

106

48,2

2,4

Synneva

222

104

48,3

2,4

 

 

 

 

 

Trapper raps

281

132

46,3

4,1

Mirakel raps

292

137

48,4

4,1

 

 

 

 

 

LSD 5 %

34

 

1,4

0,3

 

Sortene fra høyre mot venstre er Cordelia rybs, Trapper raps og Performer raps. Foto: Unni Abrahamsen.

 

Oppsummering

Vårraps har betydelig høyere avlingspotensial enn rybs, men er også betydelig seinere moden. Rapssorten Trapper er tidligere enn de andre sortene på markedet, men gir rundt 10 % lavere avling. En ny rapssort, Lumen, hadde tidlighet omtrent som Trapper i forsøkene i 2019, og ga avling på høyde med de beste rapssortene i forsøkene. Denne sortene bør prøves videre både i forsøk og i praksis.

De nye finske rybssortene Synthia og Synneva har gitt avling minst på høyde med Cordelia.

 

Referanser

Abrahamsen, U. 2016. Sortsforsøk i vårraps. Jord- og Plantekultur 2016. NIBIO BOK 2(1): 162-165.

 

Raps dominerer blant våroljevekstene

Statistikk for salg av oljevekstfrø for vårraps og vårrybs viser at i de seinere årene har raps hatt 70 – 80 % av arealet av våroljevekster, men i 2018 var andelen raps lavere, på rundt 60 %. Noe lavere andel vårraps i 2018 skyldes sannsynligvis den forholdsvis seine våren i hoveddyrkingsområdet for raps. I 2019 var andelen av vårraps igjen rundt 70 % av våroljevekstarealet. Over 80 % av dyrkingsarealet for oljevekster er i Østfold, Vestfold og Akershus.

 

I denne artikkelen omtales resultater fra sortsforsøka 2017 - 2019 for vårraps og fra 2018 - 2019 for vårrybs.

 

Artikkelen er hentet fra NIBIO BOK 6(1). Jord og plantekultur 2020. Side 138-140.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.