Norsk protein og besparelser på innkjøp av gjødsel
Interessen for åkerbønner og andre belgvekster øker. Både fordi det er ønskelig med norskavlet protein, men i år også fordi belgvekstene gir mulighet for å spare penger på gjødsel. Når en lykkes godt med åkerbønner kan rhizobiumbakteriene på røttene ha samlet 20 kg N/daa i avlingen. At planten selv fikserer nitrogen betyr at i de fleste tilfeller trengs det ikke tilførsel av gjødsel. Unntaket kan være ved svært lave analyseverdier for fosfor og kalium, eller svært lavt moldinnhold.
I tillegg kan du regne med en forgrødeeffekt på ca. 3 kg N/daa året etter åkerbønner.
Utvalget av såvare har også blitt bedre enn tidligere, noe som gir mulighet for dyrking også i områder med kortere veksttid enn kun områdene nær Oslofjorden.
Vekstskiftebehov
Flere av belgvekstene som dyrkes til mat, fôr eller fangvekster er mottakelige for de samme sjukdommene. Hverken ertevisnesjuke eller storknollet råtesopp angriper åkerbønner, men Phytophthora pisi er en sjukdom som angriper rotsystemet både på erter og åkerbønner. Dette er en så alvorlig sjukdom at det anbefales et vekstskifte på 8 år mellom åkerbønner og erter dersom en ikke har analyse som viser at sjukdommen ikke finnes i jorda. Slike analyser er det gjort lite av i Norge. Arealene hvor det dyrkes erter til fabrikk for Findus, i Vestfold og i nedre del av Buskerud, blir undersøkt både for Phytophthora og ertevisnesjuke. I jordprøvene for kontraktene i 2022 er det ikke funnet Phythophtora. Vi kan anta at sjukdommen er lite utbredd, men vi vet det ikke. Uten smitte av Phytophthora i jorda kan en redusere vekstskiftet til 4-6 år.
Velg riktig sort
Åkerbønnesortene har ulike egenskaper med hensyn til veksttid, plantestørrelse, frøstørrelse, behov for plantetetthet og sjukdomsresistens.
Sampo, Louhi og Vire er de tidligste sortene, men også disse bør såes så snart jorda er lagelig. Disse sortene er kortere av vekst enn de seinere sortene og det er viktig at de rekker å strekke seg tilstrekkelig før blomstringen starter. Mange har erfart at belgene på disse sortene har kommet så lavt de ikke blir plukket opp av skjærebordet ved tresking. Avlingsnivået av disse sorten er noe lavere, og Sampo er den med lavest avling. I områdene med lengst veksttid anbefales det ikke å benytte sorten Sampo. De tidlige sortene synes også å være svakere mot sjukdommen sjokoladeflekk (Botrytis fabae).
Seine sorter som Vertigo, Tiffany, Birgit og Fuego bør kun dyrkes i områder med lengst veksttid. Det vil stort sett si nærmest kysten i Sør-Norge. Avlingsmessig er forskjellene på disse sortene små, men de tre førstnevnte er de nyeste og antakelig de som er sterkest mot sjokoladeflekk.
Såmengde
De tidlige sortene har mindre frø, og plantene er korte og spinkle. Disse sortene bør derfor såes med noe større plantetetthet enn de seine sortene. 90-100 spiredyktige frø per m2 vil være en fordelaktig såmengde. 1000-kornvekt er i området 300-350 gram. De seinere sortene er kraftige og strekker seg bredt og høgt om de såes tett og utnytter vokesplassen godt. Dette gir større fare for legde om det brukes stor såmengde. Frøstørrelsen er stor og kan variere mye, med 1000-kornvekt fra under 500 gram til over 600 gram. Dersom 1000-kornvekt ikke er oppgitt må en sjekke dette ved å telle opp et antall frø og veie disse. 50-80 spiredyktige frø per m2 er aktuell såmengde. Ofte vil den store 1000-frøvekta bidra til at såmengden ikke blir større enn 50 spiredyktige frø/m2. Såmengden både for de tidlige sortene og de seine, storfrøa sortene, kan bli omtrent like, 30-34 kg/daa
Beregning av såmengde med kjent planteantall, 1000-kornvekt og spireevne regnes ut slik slik:
Såmengde i kg/daa = (Ønska planter pr kv.m∗ 1000frøvekt)/(spireevne∗10)
Såtid, sådybde og gjødsling
Åkerbønner tåler noe frost etter spiring og det er ikke grunn til å utsette såing så snart en har kommet inn i april måned. Åkerbønner krever god jordstruktur for å utvikle seg godt. Dårlig jordstruktur gir alltid dårlig resultat. Det er fristende å ikke vente til jorda er laglig for jordarbeidning og såing dersom det blir sein såtid, men det frarådes.
Åkerbønner kan såes djupt, men ideel sådybde er 5-6 cm. Grunnere såing kan gi dårlig spireråme og dårlig oppspiring. Kjør sakte ved såing, ikke over 6 km/t. Dette er både for å få åkerbønnene i riktig dybde, men også for å unngå tetting av sålabber med de store frøene. Normalt blir det ikke gjødslet til åkerbønner, de fleste har tilstrekkelig høgt fosfor- og kaliuminnhold i jorda slik at gjødsling kan sløyfes. Dersom P-AL og K-AL er under 10 kan det vurderes å bruke en liten mengde PK-gjødsel, eller startgjødsel med NP-12-23 om det kun er behov for fosfor. Forutsetning for bruk av fosforgjødsling er at den radgjødsles. Nitrogen får åkerbønnene fra rhizobiumknollene på røttene. En har ikke sett behov for smitting med rhizobium i Norge.
Ugras kan reise med mye avling
Både kjemisk ugrasbekjemping og mekanisk med ugrasharving er mulig. Skal du bruke ugrasmidler må du kjenne ugraset på skiftet.
Før oppspiring kan Centium (minor use), Boxer (minor use) og/eller Fenix (off-label for medlemmer i NLR) benyttes. Ugraset Då kan konkurrere sterkt mot åkerbønner. Centium har noe bedre effekt mot då enn Boxer. Fenix virker svært dårlig mot då. Alle midlene er jordvirkende, og krever god jordfuktighet for å oppnå tilfredsstillende effekt. Alle disse midlene har også effekt mot tunrapp som kan dominere når det nærmer seg høsting. Glyfosat kan også benyttes før oppspiring, men går det kort tid før åkerbønnene spirer vil det være lite ugras som har spirt.
Etter oppspiring kan Basagran SG benyttes. Basagran SG gir lett sviskade, men 20 til 40 g/daa er normalt trygt. Basagran SG bør ha minst 10-12 grader for å få god effekt, men gir lett sviskade over 18-20 grader. Disse små mengden krever sprøyting når ugraset er på frøbladstadiet. Mot grasugras, som kveke, floghavre og hønsehirse kan Agil/Zetrola benyttes.
Ugrasharving kan være effektivt i åkerbønner, men passer kanskje dårligere i Sampo og Louhi fordi disse plantene er spinklere. Vi har ikke så mye erfaring med disse sortene enda. Beregn at ca 10 % av plantene tapes ved ugrasharving, litt større såmengde er derfor nødvendig. Ugrasharving skal derfor planlegges før såing. Det er helt nødvendig med god jevning av jorda. Blindharving, det vil si ugrasharving før plantene har spirt, er mest effektivt. Pass på at blindharving gjøres noe tid før spirene bryter jordoverflata, slik at en unngår stor skade på åkerbønnene.
Sjukdommer må holdes i sjakk
Sjokoladeflekk er den mest alvorlige sjukdommen og det synes som de tidlige sortene er svakere mot sjokoladeflekk enn de seinere sortene. Midlene Signum og Pictor Active gir best beskyttelse, men Amistar kan også benyttes. 60-70 gram Signum/daa, 36 ml Pictor Active eller 75 ml Amistar er aktuelle doser. De tidlige sortene som kan være noe svakere mot sjokoladeflekk bør behandles ved begynnende angrep, men ikke før siste halvdel av juni. De seinere sortene vil det normalt være mer riktig å behandle fra begynnelsen av juli fram til ca 20. juli.
Store doser eller seint sprøytetidspunkt forsinker modningen. Vurder derfor dose, sprøytetid og behov for veksttid for å få modne treskeklare frø.
