De ulike jordartene og produksjonene har sine utfordringer. Mer ekstremnedbør gir også trøbbel. Landbrukspolitikken har oppfordra til stordrift og rasjonalisering for å produsere mer, og varemottakerne er hardnakka blåruss, som setter strenge kvalitetskrav. Begge deler belaster jorda uheldig. Dessverre er jordstrukturen svært dårlig noen steder, og til tider kan man undres på hvorfor avlingene fortsatt er så gode som de er. Sannsynligvis henger dette sammen med at tilgangen på gjødsel og plantevernmidler er god. Med dagens verdenssituasjon opplever vi stadig at produksjon og transport stopper opp, og prisene ser ut til å være i strak galopp. Litt tøft og upopulært sagt kanskje, men det er på tide å innsjå at jorda må handteres bedre for å gi gode avlinger på kort og lang sikt. God jordstruktur er viktig beredskap, og nødvending for at kommende generasjoner også skal høste gode avlinger.
Hva er dårlig jordstruktur?
Før prosjektstart visste vi egentlig litt lite om hvordan dårlig jordstruktur synes på andre jordarter enn leire. Det finnes mange jordstrukturtester, men felles for dem alle er at de er enklest å bruke på leirholdige jordarter. For eksempel er en vanlig jordstrukturtest å slippe ned et spadetak med jord fra ca 1 m, og sortere i store og små aggregater og klump. Mye kanta klumper betyr dårlig struktur, men mange små gryn betyr god struktur. Når sand og silt slippes ned, er det ikke så mye aggregater igjen, men bare enkelt jordpartikler.
Derfor er graving av ca 40*40*40 cm store hull i bakken, og legge seg ned på kne og kikke godt langs veggene i jordprofilet beste metode for å studere jordstukturen! Grav der du vet det er strukturskader f.eks. i et hjulspor eller vendeteig. Grav også der det vokser godt, samt i en jordakant der jorda er upåvirket av maskiner. Ta gjerne opp jordprofilene og legg de ved siden av hverandre, slik at du kan sammenligne dem. Hvor langt nedover ser du di fine gryna, aggregatene, som er jord- partikler som limes sammen av roteksudater, humuspartikler, sopper, bakterier, kjemiske bindinger mellom ulike ioner osv. Finner du såler med platestruktur, hvor djupt går røttene, hvordan lukter jorda?
Høsten 2020 og 2021 var ganske tørre, så da synes jordstrukturen dårligere enn den kanskje egentlig var, spesielt på leirholdig jord. Silt og sand som i seg sjøl danner lite og dårlige aggregater, vil danne enda færre aggregater når det er tørt, eller utenom vekstsesongen når det ikke er levende planter til stede. Slike ting er viktig å ha med før bastante konklusjoner om jordstrukturen tas.
Fellestrekket for dårlig jordstruktur på alle jordarter, er at jorda er komprimert og inneholder lite luft. Videre brekker jorda opp i plater. Dette er såler, som forsinker infiltrasjonshastigheten av vatn etter nedbør, og planterøtter sliter med å finne fram til vatn og næring. Avlingsnedgangen kommer snikende, kanskje umerkelig, men mange forsøk hvor jorda pakkes med «vilje» viser ofte avlingsnedgang på ca 30 %.
Silt og sand
Silt pakkes spesielt lett. Vannledningsevnen er god, slik at den tørker opp sent, og det kan være lett å kjøre på under ulagelig forhold. Silt har ikke de elektrostatiske kreftene slik leire har, og danner derfor svake aggregater. Det er vanskelig å bygge mold på sand og silt, da de organiske partiklene heller ikke binder seg til partiklene slik de gjør på leirpartikkelen.
Sand tørker raskt, men også på denne jorda er det viktig å ta noen spadetak for å sjekke om jorda er tørr lengre nedover. All jord tørker opp fra toppen. Sjøl om støvskya står når det jordarbeides, er det altså ikke nødvendigvis lagelig litt lenger nede i bakken. Dette siste gjelder alle jordarter.
Det var spesielt på garder med potetdyrking på sand og silt, vi fant strukturskader under ploglaget. Sortene som dyrkes er ofte sene, slik at risikoen for kjøring på ulagelig jord er stor. Dagens potetopptakere er store og tunge, og sammen med traktor er ikke en 20 tonn tung doning lengre uvanlig.
Myr
Godt omsatt myr er tett! Ruller du slik jord mellom fingrene merker du nesten et fettlag og det er dette som gjør at infiltrasjonen av vatn går meget sakte. Sjøl på myrjord ser du såler der djubden på plog eller harv har gått. Myrjorda har også platestruktur der det er kjøreskader. Sålen er ikke ugjennomtrengelig, slik som på tørr leire, men er likevel så tett så plantene ikke har noe lyst til å vokse der. Meitemarken trives heller ikke godt på rene myrjorder. Myr er bæresvak, så tiltaka om å konsentrere kjøringa vil ikke fungere særlig bra. Brede dekk og tvilling er viktige tiltak for ikke å lage for djupe hjulspor. På Vestlandet er det god erfaring med omgraving av myr, og bedre bæreevne er en av forbedringene.
Morenelettleira rundt Mjøsa
Morenelettleira rundt Mjøsa tåler mye! Fordi det er leire dannes det gode og sterke aggregater sammenligna med silt og sand. Ofte har den naturlig høgt moldinnhold, noe som forsterker aggregeringa. Godt moldinnhold er ikke ensbetydende med god jordstruktur. Det er handteringa av jorda som påvirker jordstrukturen. Mye stein avtar sannsynligvis for en del kjøreskader. For å produsere løk, gulrot og potet av god nok kvalitet, må det kjøres steinstrenglegger. Jorda hyppes først opp i store ranker, og løftes opp og all stein sorteres ut. Dette ødelegger mange av aggregatene. Kommer det store regnskyll rett etter slik behandling, blir det i tillegg ofte avrenning, samt tilslemming og skorpedanning.
Til grønsaker benyttes ofte fres i tillegg for å få perfekte bed. Ved høsting av potet og gulrot løftes matjorda på nytt opp. Hver kubikkcentimeter av matjorda utsettes for luft flere ganger, og tapet av organisk materiale blir en realitet. Moldinnholdet på morenelettleira endres ikke over natta, men det kommer snikende.
Jordlivet
Bak enhver nedbryting av planterest, møkk eller til og med et plantevernmiddel, ligger det en organisme. Bakterier er ofte i flertall. Meitemarken er mye enklere å forholde seg til fordi den er så synlig. Meitemarkene påskynder nedbryting av planterester, og lager mange ganger i jorda som bidrar med luftutveksling og infiltrasjon av vatn etter nedbør. Den er en viktig medarbeider for å oppnå god jord! Av en eller anna grunn, liker ikke meitemarken seg så veldig godt i Østerdalen og Solør. Akkurat hvorfor vet vi ikke, men det var i alle fall tydelig at det ble noen flere etter eng eller underkultur. Vi har hatt overraskende funn av mange meitemark på morenelettleira, sjøl ved dårlig jordstruktur. Det betyr at det er ingen regel uten unntak og at det er håp så lenge liket fiser.
Uopprettelige skader?
Pakkskader under ploglaget – altså under 25 cm, er vanskelig å rette opp. Det kommer an på jordarten, fuktighetsforholda og tælen. Er jorda vannmetta når det fryser, vil det ikke være noen sprengningseffekt med tælen. Jordarter med lite mold og ensidig partikkelstruktur har også liten sjølhelende evne. Tælan går uansett ikke så djupt hvert år, så sjølreparering er ikke noe man skal ta for gitt. Nibio har hatt flere forsøk med mekanisk jordløsning, men dette har sjelden, og i bestefall kortvarig effekt. Ny pakking skjer før den rakk å bli helet. Bruk av planter med djupe røtter fungerer bedre, da biogangene er mer stabile.
Tiltak mot jordpakking
Kjøremønster
Med framtidas værsenarier, med mer ekstremnedbør, må jordstrukturen bedres for at vannet skal infiltreres i jorda. Det er hardt å si det, men vi kommer nok ikke utenom å gjøre endringer i drift og handtering av jorda, for å bedre jordstrukturen. Heldigvis er det noen gardbrukere som ser det, og som gjør tiltak.
Prosjektet «Jordstruktur på ulike jordarter i ulike produksjoner», fra 2019-2021.