Sorter og høstgjødsling av høstraps

24.06.2020 Einar Strand

Det er økende interesse for dyrking av høstoljevekster, som et alternativ til våroljevekster. Høstoljevekster har et større avlingspotensial enn våroljevekster, og utfordringer med skadedyr som jordlopper er betydelig mindre. Resultatene fra forsøksserien viser at en også under norske forhold kan oppnå høye avlinger når en lykkes med god overvintring.

Høstraps i full blomst. Foto: Einar Strand.

Sorter og høstgjødsling av høstraps

 

Wendy Waalen & Anne Kari Bergjord Olsen

NIBIO Korn og frøvekster

wendy.waalen@nibio.no

 

Det er økende interesse for dyrking av høstoljevekster, som et alternativ til våroljevekster. Høstoljevekster har et større avlingspotensial enn våroljevekster, og utfordringer med skadedyr som jordlopper er betydelig mindre. Høstoljevekster har mange fordeler i et kornomløp, blant annet på grunn av et veldig kraftig rotsystem og mye biomasse som bidrar til å forbedre jordas struktur og næringsstilstand.

Ca. 80 % av dyrkingsarealet for oljevekster er i Østfold, Vestfold og Akershus, og høstoljevekster blir dyrket hovedsakelig i området rundt Oslofjorden. Høstraps er ikke en vinterherdig art, og dyrkingssikkerheten er høyest i områder med mild temperatur om vinteren og liten risiko for isdannelse. Høstraps bør såes allerede i begynnelsen av august, og det er derfor ofte en utfordring å finne en forgrøde som høstes tidlig nok.

Høsten 2018 ble det solgt såfrø av høstoljevekster som tilsvarer et dyrkingsareal på ca. 40 000 daa, men på grunn noe utvintring ble størrelsen på høstet areal mest sannsynlig betydelig lavere. Sortene PR44D06, en dvergsort, og DK Explicit var de mest brukte sortene. Det ble også omsatt noe såfrø av sortene Compass, Dariot og DK Exeption.

I 2017 ble det satt i gang en forsøksserie for å vurdere sortsegenskapene til ti forskjellige høstrapssorter med bakgrunn i behovet for å få dokumentert ulike sorters egenskaper også under norske forhold. Forsøksresultater fra våre naboland er ikke alltid overførbare til norske forhold, spesielt i forhold til vurderinger av overvintring og avling. Det var også av interesse å sammenligne gjødseltypen YARA Mila® Raps 17-5-10, som blir markedsført som spesielt tilpasset oljevekster, med Fullgjødsel® 18-3-15 ved høstgjødsling.

I denne artikkelen omtales resultatene fra to feltforsøk anlagt høsten 2017 og fire forsøk anlagt høsten 2018 der to ulike gjødseltyper ved høstgjødsling, kombinert med ti ulike høstrapssorter, ble sammenlignet.

 

Materialer og metoder

I Østre Toten, Stjørdal, Re, Gjerdrum, Ullensaker og Sarpsborg ble det høsten 2017 og 2018 anlagt til sammen ti forsøksfelt med høstoljevekster der en ønsket å undersøke plantevekst, overvintring, avling og kvalitetsresponser for ti hybridsorter og to gjødseltyper. Såmengde ble justert for å oppnå et ønsket planteantall på 55 planter per m2. Gjødsling ved såing bestod av 6 kg N/daa med enten YARA Mila® Raps 17-5-10 eller Fullgjødsel® 18-3-15. Feltene ble anlagt i en åker med høstraps eller høstrybs, og gjødsling om våren og ved strekning, samt planteverntiltak, ble utført av feltvertene som for resten av høstoljevekståkeren. Forsøkene ble anlagt som et randomisert blokkforsøk med to gjentak. Prosent plantedekke ble registrert rett før innvintring og ved vekststart om våren.

Forholdene for såing av høstoljevekster var veldig vanskelige høsten 2017 på grunn av mye nedbør i august. Tre av feltene utvintret, og kun feltene i Re og Sarpsborg ble høstet i 2018. Høsten 2018 var derimot en varm og tørr høst, med gode etableringsmuligheter for høstraps. Alle feltene overvintret, men kun fire felt ble høstet i 2019. Prosent angrep av storknolla råtesopp, samt tidlig og sein legde, ble notert i løpet av vekstsesongen. Avling og kvalitetsparametere som tusenfrøvekt og oljeinnhold ble registrert, og vanninnhold ved høsting ble beregnet som et mål på sortenes tidlighet i forhold til modning.

 

Resultater

Tabell 1 viser gjennomsnittlig plantebestand høst og vår for de to forsøksårene. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ti sortene i plantebestand om høsten, men om våren var det noen forskjeller. Det var ikke mulig å identifisere signifikante forskjeller med Tukey’s test mellom sortene for overvintring, men det var tendenser til en noe lavere overvintring for DK Exstorm enn de andre sortene. Sortene PR44D06, Mercedes, SY Alibaba og SY Florian hadde i gjennomsnitt for 7 felt en overvintringsprosent på 91.

Tabell 1. Gjennomsnittlig plantebestand høst og vår, og overvintring i 2017/18 og 2018/19 for ti høstrapssorter

Sort
Plantebestand høst, %
Plantebestand vår, %
Overvintring, %

Compass

70

63 ab

89

DK Explicit

70

58 ab

80

DK Exstorm

75

60 ab

76

PR44D06

67

58 ab

93

Mercedes

74

67 a

90

V3160L

68

58 ab

86

DK Exception

71

60 ab

82

SY Alibaba

72

66 ab

91

SY Hamas

68

56 b

82

SY Florian

70

63 ab

90

 

 

 

 

Gj. snitt

72

65

89

 

 

 

 

Antall felt

7

7

7

P %

0,05

0,019

0,03

1) Forskjellige bokstaver indikerer signifikante sortsforskjeller (Tukey’s test).

 

Tabell 2 viser avlingsresultater for to felt i 2018 og fire felt i 2019. Avlingsresultatene fra 2018 er vanskelig å tolke både på grunn av få antall felt og tørkestresset som oppstod den sommeren, men det kan være av interesse å identifisere sorter som ytet bra også under slike forhold. Sortene DK Exstorm, Mercedes, V3160L, SY Harnas og SY Florian ga høy avling i begge årene, til tross for veldig forskjellige dyrkingsforhold. I 2018 gav også DK Explicit høy avling, men den var ikke helt på høyde med de mest yterike sortene i 2019. Til tross for tørken i 2018 så var gjennomsnittlig avlingsnivå i forsøksfeltene fra dette året hele 380 kg/daa. Dette er kun 13 kg/daa lavere enn gjennomsnittlig avling i 2019, et år som kan betegnes som et værmessig mer vanlig år. Dette er et godt eksempel på hvordan høstsådde vekster kan bidra til å spre risikoen når vanskelig vekstforhold oppstår. I 2019 var avlingsnivået høyt i alle feltene unntatt feltet på Apelsvoll. Sortene DK Exception, DK Extorm, Mercedes, V3160L, SY Harnas og SY Florian ga høyest avling, i gjennomsnitt 417 kg/daa. Compass, DK Explicit, PD44D06 og SY Alibaba ga lavest avling, med et gjennomsnitt 366 kg/daa. Det var noe variasjon mellom sortene i forhold til vanninnhold ved høsting. Høyest og lavest gjennomsnittlig vanninnhold ved høsting ble registrert for henholdsvis DK Exception (15,4 %) og V3160L (11,6 %). Tusenfrøvekta varierte også mellom sortene, fra 4,6 g (DK Exstorm) til 5,1 g (V3160L, DK Exception, SY Alibaba, SY Harnas). Frøenes oljeinnhold var størst hos Compass, DK Explicit, Mercedes og V3160L. Beregnet oljeutbytte i 2019 varierte fra 182 kg/daa (PR44D06) til 223 kg/daa (DK Exception).

Tabell 2. Gjennomsnittlig avling, vanninnhold ved høsting, tusenfrøvekt, oljeinnhold og oljeutbytte for ti høstrapssorter i 2018 og 2019

 
Gj.snitt 2018
Gj.snitt 2019
Gj.snitt for 2018 og 2019
Gj.snitt 2019
Sort
Avling
Kg/daa
Avling
Kg/daa
Vann % v/høst.
1000-frø,
g
Olje i tørrst.
 %
Oljeutbytte
Kg/daa

Compass

344 bc

368 cd

14,1 ab

4,8 ab

51,8 ab

192 bcd

DK Explicit

421 a

376 bcd

13,8 abc

4,8 ab

51,5 abc

197 abcd

DK Exstorm

399 ab

426 a

14,0 abc

4,6 b

51,0 cde

222 ab

PR44D06

401 ab

351 d

11,9 bc

4,9 ab

50,9 cde

182 d

Mercedes

384 abc

409 abc

11,9 bc

4,8 ab

51,5 abcd

214 abc

V3160L

369 abc

406 abc

11,6 c

5,1 a

51,9 a

214 abc

DK Exception

332 c

433 a

15,4 a

5,1 a

50,7 cde

223 a

SY Alibaba

384 abc

369 cd

13,7 abc

5,1 ab

50,6 de

187 cd

SY Harnas

366 abc

406 abc

14,3 ab

5,1 a

50,5 e

205 abcd

SY Florian

402 ab

422 ab

12,9 bc

4,9 ab

51,0 bcde

217 abc

 

 

 

 

 

 

 

Gj. snitt

380

393

12,0

5,0

51,2

204

 

 

 

 

 

 

 

Antall felt

2

4

6

6

6

4

P %

0,001

≤0,0001

≤0,0001

P=0,004

≤0,0001

≤0,0001

1) Forskjellige bokstaver indikerer signifikante sortsforskjeller (Tukey’s test).

Tabell 3 viser avlingsmengde og vanninnhold ved høsting i 2019 for fire forskjellige lokaliteter. Gjennomsnittlig avlingsnivå var størst i Sarpsborg og Re med henholdsvis 470 og 464 kg/daa. På Apelsvoll var plantebestanden om våren lav, og gjennomsnittlig avlingsnivå der ble derfor også lavt, med bare 208 kg/daa.

Tabell 3. Avling og vanninnhold ved høsting i 2019 for ti høstraps sorter ved fire lokaliteter

 
Østre Toten
Sarpsborg
Ullensaker
Re
Sort
Avling
Kg/daa
Vann % v/høst.
Avling
Kg/daa
Vann % v/høst.
Avling
Kg/daa
Vann % v/høst.
Avling
Kg/daa
Vann % v/høst.

Compass

193

24,9

451

7,1

363

15,2

464

11,8

DK Explicit

197

24,4

444

6,8

397

13,8

467

11,0

DK Exstorm

216

25,7

527

5,8

482

12,2

474

10,8

PR44D06

240

17,9

384

8,0

387

12,5

395

12,2

Mercedes

232

19,0

471

5,9

446

12,8

489

10,7

V3160L

223

19,2

492

6,4

449

11,8

461

9,5

DK Exception

139

26,8

578

7,6

488

14,2

528

12,5

SY Alibaba

192

23,4

411

7,6

484

13,5

390

11,8

SY Hamas

215

26,5

457

7,3

461

13,3

512

10,8

SY Florian

233

21,0

469

7,9

483

11,9

502

10,5

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gj. snitt

208

22,9

470

7,0

444

13,1

464

11,2

To forskjellige gjødselprodukter ble testet ved høstgjødsling (6 kg N/daa) i denne forsøksserien. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gjødseltypene hverken i forhold til plantebestand høst og vår, overvintring eller avlingsmengde (tabell 4). Fem av syv forsøksfelt var imidlertid anlagt høsten 2018 etter en meget tørr sommer. Mye restnæring etter misvekst av forgrøden i 2018 kan dermed ha gjort det vanskelig å påvise forskjeller mellom gjødselproduktene.

Tabell 4. Gjennomsnittlig plantebestand høst og vår, overvintring og avling i 2017/18 og 2018/19 for to høstgjødslingsbehandlinger

Sort
Plantebestand høst, %
Plantebestand vår, %
Overvintring, %
Avling, Kg/daa

YARA Mila Raps 17-5-10

72

65

90

392

Fullgjødsel 18-3-15

72

66

92

393

 

 

 

 

 

Antall felt

7

7

7

5

P %

NS

NS

NS

NS

  

Konklusjoner

Høstraps er en art med stort avlingspotensial, og resultatene fra forsøksserien viser at en også under norske forhold kan oppnå høye avlinger når en lykkes med god overvintring. Forsøksserien bidrar til økt kunnskap om ulike sorters egenskaper og egnethet for dyrking under norske forhold. Det ble imidlertid ikke funnet noen effekt av valg av gjødselproduktet ved høstgjødsling. Vekstforholdene var veldig forskjellige i de to forsøksårene 2018 og 2019, og det er interessant å se at til tross for tørken i 2018 så var gjennomsnittlig avlingsnivå i forsøksfeltene fra dette året hele 380 kg/daa. Dette er kun 13 kg/daa lavere enn gjennomsnittlig avling i 2019, et år som kan betegnes som et værmessig mer vanlig år. Dette er et godt eksempel på hvordan høstsådde vekster kan bidra til å spre risikoen når vanskelig vekstforhold oppstår. Sortene DK Exstorm, Mercedes, V3160L, SY Harnas og SY Florian ga høye avlinger i begge de to forsøksårene, til tross for veldig forskjellige forhold. I forsøksserien har sorten SY Florian vist seg å ha mange positive egenskaper, med god overvintring og et høyt, stabilt avlingsnivå. Dvergsorten PR44D06 har god overvintringsevne, men den var ikke helt på høyde med de andre sortene avlingsmessig i 2019. På grunn av den gode overvintringsevnen er nok PR44D06 en sort som er best egnet til utkanten av dyrkingsområdet for høstraps der risikoen for vinterskader er størst.

 

Sorter og høstgjødsling til høstraps.

I 2017 ble det satt i gang en forsøksserie for å vurdere sortsegenskapene til ti forskjellige høstrapssorter med bakgrunn i behovet for å få dokumentert ulike sorters egenskaper også under norske forhold. Forsøksresultater fra våre naboland er ikke alltid overførbare til norske forhold, spesielt i forhold til vurderinger av overvintring og avling. Det var også av interesse å sammenligne gjødseltypen YARA Mila® Raps 17-5-10, som blir markedsført som spesielt tilpasset oljevekster, med Fullgjødsel® 18-3-15 ved høstgjødsling.

I denne artikkelen omtales resultatene fra to feltforsøk anlagt høsten 2017 og fire forsøk anlagt høsten 2018 der to ulike gjødseltyper ved høstgjødsling, kombinert med ti ulike høstrapssorter, ble sammenlignet.

 

Artikkelen er hentet fra NIBIO BOK 6(1). Jord og plantekultur 2020. Side 141-143.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.