Bruk av fjørfegjødsel til korn

01.03.2018 (Oppdatert: 02.03.2018)

Delprosjektet «Fjørfegjødsel til korn» ble startet i 2013 og varte i tre år. Resultatene er tidligere publisert hos NLR Trøndelag, men her finner du en oppdatert versjon fra februar 2018.

Felt med fjørfegjødsel i Meldal. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Fjørfegjødsel til korn Sluttrapport

Anne Kari Bergjord Olsen, NIBIO

I hvert av årene 2013-2015 ble det anlagt to forsøksfelt i bygg, ett med kyllinggjødsel og ett med hønsegjødsel, i kombinasjon med ulik mengde mineralgjødsel. Forsøksfeltene har vært inndelt i fem storruter som ble gjødslet med hhv 0, 0.5, 0.75, 1.0, og 1.5 t fjørfegjødsel/daa.

Storrutene med fjørfegjødsel ble delt inn i småruter som enten fikk mineralgjødsel i form av YaraBela Opti-KAS eller YaraBela Opti-NS som tillegg til fjørfegjødsla, eller ingen mineralgjødsel. For de forsøksleddene som fikk både fjørfegjødsel og mineralgjødsel ble mengde mineralgjødsel estimert med tanke på at total tilførsel av lettilgjengelig N i fjørfegjødsel + Opti-KAS/Opti-NS skulle ligge rundt 11 kg N/daa. Storrutene med 1 t fjørfegjødsel/daa fikk følgelig mindre mengder Opti-KAS/Opti-NS enn storrutene med 0.5 t fjørfegjødsel/daa. Ettersom gjødselprøvene ble sendt til analyse av næringsinnhold først ved anlegging av forsøksfeltene, forelå imidlertid ikke analyseresultatene når mengdene med mineralgjødsel som skulle supplere fjørfegjødsla ble estimert. Estimatene var derfor basert på gjennomsnittlig N-innhold i fjørfegjødsel hentet fra NIBIOs gjødslingshåndbok. De reelle N-mengdene som ble gitt ved de ulike behandlingene varierte dermed en god del mellom år i forhold til variasjonen i den aktuelle fjørfegjødslas næringsinnhold (Fig. 1). For de fleste årene lå den reelle totalmengden lettløselig N ved forsøksledd som fikk både fjørfegjødsel og mineralgjødsel noe under 11 kg/daa.

Også storrutene som ikke fikk fjørfegjødsel ble delt opp i småruter som fikk hhv 5, 7, og 11 kg N/daa (i feltet med hønsegjødsel) eller 6, 8, og 11 kg N/daa (i feltet med kyllinggjødsel) i form av YaraMila Fullgjødsel 22-3-10. Disse leddene ble brukt som sammenligningsgrunnlag for å kunne si noe om gjødselvirkningen av de ulike mengdene med fjørfegjødsel. All gjødsel ble gitt som vårgjødsling før såing.

 

Forsøksfelt med kyllinggjødsel

Avlingsnivået i forsøksfeltet med kyllinggjødsel var jevnt over høyt i 2015, med et gjennomsnittlig avlingsnivå på 553 kg/daa. Til forskjell fra de to foregående årene var det imidlertid ingen avlingsøkning ved å øke mengde tilført kyllinggjødsel utover 0.75 t/daa dette året, hverken når kyllinggjødsla ble gitt alene eller i kombinasjon med mineralgjødsel (Fig. 1). Gjødsling med enten Opti-KAS eller Opti-NS i tillegg til kyllinggjødsla gav heller ingen avlingsøkning, annet enn der det bare ble brukt 0.5 t kyllinggjødsel/daa. Årsaken er nok en kombinasjon av at kyllinggjødsla som ble brukt dette året var veldig næringsrik (Tabell 1) og at jorda der forsøksfeltet lå har hatt en veldig god næringstilstand, mest sannsynlig etter flere års gjødsling med kyllinggjødsel. På den delen av forsøket som ikke fikk kyllinggjødsel fikk en ingen avlingsgevinst av å øke nitrogenmengden (gitt som Fullgjødsel) fra 6 til 8 kg/daa. En videre økning fra 8 til 11 kg N/daa gav en avlingsøkning på ca. 50 kg/daa. Kornets protein-innhold økte med økende mengde tilført kyllinggjødsel. De to høyeste mengdene (1 og 1.5 t/daa) resulterte i litt seinere modning og litt mer legde. Det ble imidlertid ikke registrert mer enn 20 % legde ved høyeste mengde kyllinggjødsel, så en økt forekomst av legde kan ikke forklare hele den manglende avlingsresponsen ved økende mengde kyllinggjødsel.

Som Figur 1 viser, har avlingsresponsen for de ulike gjødsel-behandlingene variert veldig mellom de tre forsøksårene. Der det kun ble gitt kyllinggjødsel, steg avlingsnivået med økende mengde kyllinggjødsel helt opp til 1.5 t/daa i 2013, mens det i 2015 ikke var avlingsøkning for tilførsel av mer enn 0.75 t/daa. Det har også variert mellom år i hvilken grad en har fått en avlingsgevinst ved å gi mineralgjødsel i tillegg til kyllinggjødsla. I 2013 gav mineralgjødsla ingen avlingsøkning i forhold til kun kyllinggjødsel, i 2014 hadde den en gjennomgående positiv avlingseffekt, bortsett fra der en hadde brukt høyeste mengde kyllinggjødsel (1.5 t/daa), mens det i 2015 kun var ved bruk av minste mengde kyllinggjødsel (0.5 t/daa) at en fikk økt avling ved å gi mineralgjødsel i tillegg (Fig. 1). Felles for de tre forsøksårene var at det ikke ble funnet noen forskjeller mellom de to mineralgjødsel-typene Opti-KAS og Opti-NS, verken i avlingsmengde eller kornkvalitet. Kyllinggjødsla ser dermed ut til å dekke plantenes svovel-behov.

Avlingsforskjellene mellom år kan delvis tilskrives forskjellene i næringsinnhold i kyllinggjødsla fra år til år (Fig. 1). Gjennomsnittlig innhold av uorganisk N (NH4+) i kyllinggjødsel er oppgitt til 8.3 kg/t i NIBIOs gjødslingshåndbok. Innholdet av uorganisk N i den kyllinggjødsla som ble brukt i 2015 lå veldig nært dette gjennomsnittet, mens det i de to andre årene lå en god del lavere (Tabell 1). Spesielt i 2013 lå innholdet av uorganisk N veldig lavt. Ettersom beregningene av mengde mineralgjødsel som de ulike mengdene med kyllinggjødsel skulle suppleres med var basert på gjennomsnittlig N- innhold i kyllinggjødsel fra gjødslingshåndboka, ble mineralgjødselmengdene følgelig for lave både i 2013 og 2014. Avvikene mellom målet som var 11 kg uorganisk N/daa totalt (kyllinggjødsel + mineralgjødsel) og reelt gjødslingsnivå økte med økende mengde kyllinggjødsel (Fig. 1). Med tanke på det lave N-innholdet i kyllinggjødsla fra 2013, er det vanskelig å forklare hvorfor en ikke finner noen avlingsøkning for å supplere kyllinggjødsla med mineralgjødsel. Dersom en ser bort i fra resultatene fra 2013, indikerer resultatene at avlingen øker ved økende tilførsel av uorganisk N opp til 6 kg/daa. Høyere N-mengder har ikke gitt noen avlingsøkning i disse forsøkene, verken der gjødsla ble gitt kun i form av kyllinggjødsel eller som en kombinasjon av kyllinggjødsel og mineralgjødsel.                                                                                                                                

Tabell 1. Resultat fra analyser av hønse- og kyllinggjødsel fra de gårdsbrukene der forsøksfeltene ble anlagt i de tre årene 2013-2015.

 

Tørrstoff

NH4-N

Kjeldahl-N

Fosfor

Kalium

Svovel

Hønse-gj.

%

Kg/t

Kg/t

Kg/t

Kg/t

Kg/t

2013

72.5

6.2

20.9

15.0

13.0

3.9

2014

33.1

3.0

8.1

8.3

8.0

2.1

2015

37.5

4.0

9.3

11.0

8.6

2.6

Kylling-gj.

 

 

 

 

 

 

2013

22.6

1.5

8.0

7.0

1.9

1.4

2014

47.3

4.3

12.1

4.2

6.1

1.5

2015

57.1

8.7

26.2

11.0

12.0

3.0

 

 

Figur 1. Høstet kornavling (kg/daa) og tildelt mengde uorganisk N (NO3-+NH4+, kg/daa) ved bruk av ulike kombinasjoner av kylling-gjødsel og mineralgjødsel. Resultat fra ett forsøksfelt per år.

 

Figur 2. Høstet kornavling (kg/daa) ved bruk av ulike kombinasjoner av kylling-gjødsel og mineralgjødsel. Sammendrag av resultat fra totalt tre forsøksfelt i årene 2013-2015.

 

Dersom man ser på gjennomsnitts-resultatene fra de tre årene, så fikk en ingen avlingsgevinst for å øke mengden kyllinggjødsel fra 1 til 1.5 t/daa (Fig. 2). Mineralgjødsel som supplement til kyllinggjødsla gav en positiv avlings-respons, men kun der de minste mengdene av kyllinggjødsel ble brukt. De to høyeste mengdene med kyllinggjødsel har gitt noe mer legde og litt utsatt modning av kornet (høyere vannprosent ved høsting), men også et høyere protein-innhold i kornet, sett i forhold til der det ble brukt mindre mengder kyllinggjødsel (Tabell 2). Ut i fra avlingsresultatene i disse forsøkene kunne man nok anbefalt gjødsling med opp mot 1 t kyllinggjødsel/daa til bygg. Kyllinggjødsla har imidlertid et såpass høyt fosfor-innhold (Tabell 1) at en allerede ved gjødselmengder over 0.5 t/daa i de fleste tilfeller vil komme over grenseverdien for spredeareal på 3.5 kg P/daa.

Tabell 2. Sammendrag av resultat fra totalt tre forsøksfelt med ulike kombinasjoner av kylling-gjødsel og mineralgjødsel i årene 2013-2015.

     

Avling

Vann %

Protein

Hektoliter-

Legde

 

Kyllinggj.

Mineral-gj

kg/daa

v/ høsting

%

vekt (kg)

%

 

Uten

 

484b

18.9a

10.7a

67.5

0a

 

0.5 t/daa

 

402a

18.6a

10.5a

67.2

0a

 

0.75 t/daa

 

465ab

19.2a

11.1a

67.5

4ab

 

1 t/daa

 

508b

21.1b

12.1b

67.0

14b

 

1.5 t/daa

 

533b

23.1c

12.3b

66.2

35c

p-verdi:

   

0.04

0.02

0.009

0.08

0.005

 

 

Opti-KAS

472

20.9

11.7b

66.8

14

 

 

Opti-NS

488

20.6

11.7b

66.8

13

 

 

Uten

462

19.6

11.1a

67.4

9

 

 

6 kg N, NPK

484

17.8

10.5a

67.6

0

 

 

8 kg N, NPK

458

19.6

10.7a

67.4

0

 

 

11 kg N, NPK

509

19.5

10.8a

67.5

0

p-verdi:

 

 

n.s.

n.s.

0.02

n.s.

n.s.

 

Uten

NPK (5 kg N)

484

17.8

10.5

67.6

0

 

Uten

NPK (7 kg N)

458

19.6

10.7

67.4

0

 

Uten

NPK (11 kg N)

509

19.5

10.8

67.5

0

 

0.5 t/daa

Opti-KAS

405

19.2

10.9

67.1

0

 

0.5 t/daa

Opti-NS

439

18.9

10.7

67.6

0

 

0.5 t/daa

Uten

360

17.6

10.0

67.1

0

 

0.75 t/daa

Opti-KAS

483

19.7

11.3

67.6

6

 

0.75 t/daa

Opti-NS

472

18.9

11.5

67.3

6

 

0.75 t/daa

Uten

442

19.0

10.5

67.8

2

 

1 t/daa

Opti-KAS

487

20.8

12.3

67.1

14

 

1 t/daa

Opti-NS

523

22.0

12.4

66.4

15

 

1 t/daa

Uten

513

20.5

11.7

67.6

12

 

1.5 t/daa

Opti-KAS

535

25.5

12.6

65.0

45

 

1.5 t/daa

Opti-NS

532

23.4

12.4

65.8

40

 

1.5 t/daa

Uten

533

21.2

12.1

67.4

24

p-verdi:

   

n.s.

n.s.

n.s.

n.s.

n.s.

Ulik bokstav bak tall innenfor samme kolonne indikerer statistisk signifikante forskjeller (p ≤ 0.05). n.s. = ingen signifikante forskjeller.

Forsøksfelt med hønsegjødsel

Også i forsøksfeltet med hønsegjødsel var avlingsnivået generelt høyt i 2015 med en gjennomsnittsavling på 598 kg/daa. En økning i mengde tilført hønsegjødsel fra 0.5 til 1 t/daa gav en meravling på ca. 30 kg/daa i dette feltet, mens en videre økning fra 1 til 1.5 t/daa økte avlingsmengden med nesten 200 kg/daa. Det var generelt større avlings-forskjeller mellom de ulike gjødsel-behandlingene i dette feltet enn i forsøksfeltet med kyllinggjødsel fra samme år. Der det kun ble gjødslet med Fullgjødsel, gav en gjødselmengde med 11 kg N/daa en meravling på 111 kg/daa i forhold til 7 kg N, mens 7 kg N gav 95 kg/daa mer i avling enn en gjødselmengde tilsvarende 5 kg N/daa. Ved gjødsling med 1.5 t hønsegjødsel/daa gav det ingen meravling å gi mineralgjødsel i form av enten Opti-KAS eller Opti-NS i tillegg. Der det ble gitt mindre mengder hønsegjødsel, bidro imidlertid mineralgjødsla som ble gitt i tillegg til å øke avlingsnivået, uavhengig av om det ble brukt Opti-KAS eller Opti-NS. Økende mengde hønsegjødsel gav ingen økning i kornets protein-innhold i dette forsøksfeltet.

Som i kyllinggjødsel-forsøkene har avlingsresponsen for de ulike gjødslings-alternativene med hønsegjødsel variert en del mellom de tre forsøksårene (Fig. 3). Dersom en ser på de forsøksrutene som kun ble gjødslet med hønsegjødsel, så økte avlingsnivået med økende mengde hønsegjødsel opp til 0.75 t/daa i 2013, 1 t/daa i 2014, og helt opp til 1.5 t/daa i 2015. Manglende avlingsgevinst for å øke mengde hønsegjødsel utover 0.75 t/daa i 2013 kan nok delvis forklares med at hønsegjødsla som ble brukt dette året var veldig næringsrik. Den delen av forsøksfeltet som fikk 1 t/daa ble imidlertid liggende i et lite søkk i terrenget dette året, noe som nok reduserte avlingsnivået noe og bidro til den manglende avlingsgevinsten for økte hønsegjødselmengder utover 0.75 t/daa. Disse forsøksrutene er derfor ikke tatt med ved beregninger av gjennomsnittsresultater som de vist i Figur 4 og Tabell 3. Samtidig kan det heller ikke utelukkes at den næringsrike hønsegjødsla kan ha forårsaket sviskader ved de to høyeste gjødselmengdene. I motsetning til hva en så i kyllinggjødsel-forsøkene har en i disse forsøkene fått en klar meravling ved å gi noe mineralgjødsel i tillegg til hønsegjødsla. Heller ikke her spilte det noen rolle hvorvidt mineralgjødsla ble gitt i form av Opti-KAS eller Opti-NS, så også hønsegjødsla ser ut til å dekke plantenes svovel-behov.

Gjennomsnittlig innhold av uorganisk N (NH4+) i hønsegjødsel er oppgitt til 7.2 kg/t i NIBIOs gjødslingshåndbok. Den gjødsla som ble brukt i dette prosjektet viste seg imidlertid å ha et lavere N-innhold, spesielt gjødsla fra 2013 og 2014 (Tabell 1). Følgelig ble også her mineralgjødselmengdene som skulle supplere hønsegjødsla for å oppnå en N-tildeling på totalt 11 kg N/daa (hønsegjødsel + mineralgjødsel) for lave, tilsvarende som for forsøkene med kyllinggjødsel (Fig. 3). Avlingsforskjellene mellom år for forsøksledd som ble gitt samme mengde hønsegjødsel og mineralgjødsel kan delvis forklares ut fra forskjeller i gjødslas N-innhold. Samtidig vil også det enkelte års vær og vekstforhold påvirke åkerens avlingspotensial. Eksempelvis ser en at forsøksleddet som ble gitt 1 t hønsegjødsel/daa og ingen mineralgjødsel fikk litt høyere avling i 2013 enn i 2014, til tross for at den reelle N-mengden som ble gitt ut i fra analysen av gjødslas næringsinnhold var høyere i 2014 enn i 2013 (Fig. 3).

 

Figur 3. Høstet kornavling (kg/daa) og tildelt mengde uorganisk N (NO3-+NH4+, kg/daa) ved bruk av ulike kombinasjoner av hønse-gjødsel og mineralgjødsel. Resultat fra ett forsøksfelt per år.

Figur 4. Høstet kornavling (kg/daa) ved bruk av ulike kombinasjoner av hønse-gjødsel og mineralgjødsel. Sammendrag av resultat fra totalt tre forsøksfelt i årene 2013-2015.

Tabell 3. Sammendrag av resultat fra totalt tre forsøksfelt med ulike kombinasjoner av hønsegjødsel og mineralgjødsel i årene 2013-2015.

     

Avling

Vann %

Protein

Hektoliter-

Strå-

 

Hønse-gj.

Mineral-gj.

kg/daa

v/ høsting

%

vekt (kg)

lengde (cm)

 

Uten

 

553

16.6

10.5

66.5ab

89

 

0.5 t/daa

 

549

17.2

10.5

66.3a

82

 

0.75 t/daa

 

575

17.6

10.6

67.0b

84

 

1 t/daa

 

616

14.5

9.9

68.7c

87

 

1.5 t/daa

 

610

15.8

10.3

68.6c

88

p-verdi:

   

n.s.

n.s.

n.s.

0.007

0.08

 

 

Opti-KAS

646c

16.5

10.5b

67.7

90c

 

 

Opti-NS

638c

16.0

10.5b

67.8

91cd

 

 

Uten

470a

17.0

10.1a

67.0

74a

 

 

5 kg N, NPK

484a

16.6

10.0a

66.5

83b

 

 

7 kg N, NPK

543b

16.3

10.2ab

66.6

90cd

 

 

11 kg N, NPK

633c

16.9

11.3c

66.5

95d

p-verdi:

 

 

<0.0001

n.s.

<0.0001

n.s.

<0.0001

 

Uten

NPK (5 kg N)

484abc

16.6

10.0

66.5

83

 

Uten

NPK (7 kg N)

543bcd

16.3

10.2

66.6

90

 

Uten

NPK (11 kg N)

633de

16.9

11.3

66.5

95

 

0.5 t/daa

Opti-KAS

624de

17.8

11.0

66.1

87

 

0.5 t/daa

Opti-NS

617de

16.8

10.8

66.9

90

 

0.5 t/daa

Uten

406a

17.0

9.9

65.8

68

 

0.75 t/daa

Opti-KAS

636de

17.6

10.7

67.2

91

 

0.75 t/daa

Opti-NS

644de

17.3

10.9

67.3

88

 

0.75 t/daa

Uten

444ab

18.0

10.3

66.6

72

 

1 t/daa

Opti-KAS

696e

14.5

10.0

69.2

91

 

1 t/daa

Opti-NS

660de

14.4

9.9

68.6

93

 

1 t/daa

Uten

494abc

14.6

9.7

68.5

77

 

1.5 t/daa

Opti-KAS

644de

14.6

10.2

69.3

91

 

1.5 t/daa

Opti-NS

636de

14.4

10.3

69.2

94

 

1.5 t/daa

Uten

562cd

18.0

10.4

67.6

82

p-verdi:

   

0.03

n.s.

n.s.

n.s.

n.s.

Ulik bokstav bak tall innenfor samme kolonne indikerer statistisk signifikante forskjeller (p ≤ 0.05). n.s. = ingen signifikante forskjeller.

Dersom en ser på gjennomsnitts-resultatene fra de tre forsøksårene, så har avlingsmengden økt helt opp til høyeste mengde hønsegjødsel (Fig. 4). Tilsvarende som for kyllinggjødsla vil imidlertid hønsegjødslas fosfor-innhold (Tabell 1) utgjøre en begrensning for hvor store mengder en kan bruke. Ei hønsegjødsel med P-innhold tilsvarende som for gjødsla brukt i dette prosjektet vil allerede ved 0.5 t/daa overstige grenseverdien for spredeareal på 3.5 kg P/daa. Gjødsling med enten Opti-KAS eller Opti-NS i tillegg til hønsegjødsla har økt avlingsmengden i forhold til gjødsling kun med hønsegjødsel. Ved bruk av høyeste mengde hønsegjødsel var imidlertid avlingsgevinsten for å supplere med Opti-KAS/Opti-NS for liten til å være statistisk signifikant. Kornets hektolitervekt økte med økende mengde hønsegjødsel, men en så ikke den samme økningen i protein-innhold her som i forsøkene med kyllinggjødsel (Tabell 3). Avlingsnivået på den delen av forsøksfeltet som kun fikk Fullgjødsel, der 5 kg N/daa i gjennomsnitt for de tre forsøksårene har gitt hele 484 kg/daa i avling, indikerer at også disse forsøksfeltene har ligget på jord med veldig god næringstilstand og ettervirkning av tidligere års gjødsling med hønsegjødsel.

 

Tabell 4. Mengde uorganisk N og total mengde N tildelt ved ulike gjødselbehandlinger i de tre forsøksårene. Beregnede N-mengder er basert på analyser av fjørfegjødslas næringsinnhold i det enkelte år.

 

Hønsegjødsel

 

2013

2014

2015

Ledd

NO3-+NH4+

Tot-N

NO3-+NH4+

Tot-N

NO3-+NH4+

Tot-N

0.5 t/daa

3.1

10.5

1.5

4.1

2

4.7

0.75 t/daa

4.7

15.7

2.3

6.1

3

7

1 t/daa

6.2

20.9

3

8.1

4

9.3

1.5 t/daa

9.8

31.4

4.5

12.2

6

14

0.5 t + Opti-KAS/Opti-NS

10.5

17.9

9.4

12

9.9

12.6

0.75 t + Opti-KAS/Opti-NS

10.3

21.3

8.6

12.4

9.3

13.3

1 t + Opti-KAS/Opti-NS

10

24.7

7.8

12.9

9.8

15.1

1.5 t + Opti-KAS/Opti-NS

-

-

6.2

13.9

9.7

17.7

 

Kyllinggjødsel

0.5 t/daa

0.8

4

2.2

6.1

4.4

13.1

0.75 t/daa

1.1

6

3.2

9.1

6.5

19.7

1 t/daa

1.5

8

4.3

12.1

8.7

26.2

1.5 t/daa

2.3

12

6.5

18.2

13.1

39.3

0.5 t + Opti-KAS/Opti-NS

7.6

10.8

9

12.9

11.2

19.9

0.75 t + Opti-KAS/Opti-NS

5.9

10.8

8

13.9

11.3

24.5

1 t + Opti-KAS/Opti-NS

4.2

10.7

7

14.8

11.4

28.9

1.5 t + Opti-KAS/Opti-NS

-

-

8.5

20.2

15.1

41.3

 

 

Fjørfegjødslas gjødselverdi

De tre Fullgjødsel-behandlingene som ikke fikk fjørfegjødsel var tenkt brukt som et sammenligningsgrunnlag for å kunne si noe om gjødselvirkningen av de ulike mengdene med fjørfegjødsel. I forsøksfeltene med hønsegjødsel økte avlingsmengden med økende mengder N (5, 7, og 11 kg N/daa) tilført i form av Fullgjødsel 22-3-10 (Fig. 4). Dersom man ser på tilført mengde uorganisk N tilført ved de ulike gjødselbehandlingene (Tabell 4), viser resultatene at en ved bruk av hønsegjødsel, enten alene eller i kombinasjon med Opti-KAS/Opti-NS, har oppnådd høyere avlinger ved lavere mengder uorganisk N/daa, sammenlignet med Fullgjødsel-leddene. I følge analysen av næringsinnhold i hønsegjødsla ble f.eks. forsøksleddet med 0.75 t hønsegjødsel/daa tilført 4.7 kg uorganisk N/daa i 2013. Det resulterte i et avlingsnivå på 515 kg/daa, 64 kg/daa høyere avling enn ved forsøksleddet som ble gitt 5 kg uorganisk N/daa i form av Fullgjødsel. Dersom en ser på de forsøksleddene som fikk en kombinasjon av hønsegjødsel og Opti-KAS/Opti-NS, så ser en også, spesielt i 2014, at avlingsnivået steg med økende andel hønsegjødsel, til tross for at den totale mengden uorganisk N (hønsegjødsel + mineralgjødsel) sank med økende mengde hønsegjødsel. Ved bruk av 0.75 t hønsegjødsel/daa + 6.3 kg N/daa i form av Opti-KAS/Opti-NS, totalt 8.6 kg uorganisk N/daa (Tabell 4), lå gjennomsnittlig avlingsnivå på 593 kg/daa. Der det ble brukt 1 t hønsegjødsel/daa + 4.8 kg N/daa i form av Opti-KAS/Opti-NS, var den totale mengden uorganisk N/daa 0.8 kg lavere, mens avlingsnivået var 82 kg/daa høyere.

For kyllinggjødsla har det vært vanskeligere å bruke de tre Fullgjødsel-behandlingene som sammenligningsgrunnlag fordi det i alle de tre forsøksårene har vært relativt små avlingsforskjeller mellom dem (Fig. 2). Avlingseffekten av kyllinggjødsla, sett i forhold til mengde tilført uorganisk N/daa, varierte mellom år. I følge analysen av næringsinnhold i kyllinggjødsla ble det tilført 6.5 kg uorganisk N/daa både ved bruk av 1.5 t kyllinggjødsel/daa i 2014 og ved bruk av 0.75 t/daa av den mer næringsrike kyllinggjødsla i 2015. Sammenlignet med avlingsnivået ved tilførsel av 6 kg N/daa i form av Fullgjødsel i de to årene gav 1.5 t/daa i 2014 47 kg/daa høyere avling enn Fullgjødselleddet, mens 0.75 t/daa i 2015 gav 5 kg/daa høyere avling enn 6 kg N som Fullgjødsel dette året. For kyllinggjødsla fant en heller ikke den samme gjennomgående trenden som i feltene med hønsegjødsel, der avlingsnivået i mange tilfeller var høyere ved bruk av hønsegjødsel enn der en hadde tilført tilsvarende mengde uorganisk N kun i form av Fullgjødsel. Tilsvarende som for feltene med hønsegjødsel så steg imidlertid avlingsnivået med økende andel kyllinggjødsel i de forsøksleddene som fikk en kombinasjon av kyllinggjødsel og Opti-KAS/Opti-NS både i 2013 og 2014, til tross for at den totale mengden uorganisk N (kyllinggjødsel + mineralgjødsel) også her var synkende etter hvert som mengde kyllinggjødsel steg. Ved bruk av 0.75 t kyllinggjødsel/daa + 4.8 kg N/daa i form av Opti-KAS/Opti-NS ble det tilført totalt 8.0 kg uorganisk N/daa i 2014 (Tabell 4), noe som resulterte i et gjennomsnittlig avlingsnivå på 424 kg/daa. Ved å øke mengde kyllinggjødsel til 1 t/daa og supplere med 2.7 kg N/daa i form av Opti-KAS/Opti-NS, ble total mengde uorganisk N 7.0 kg/daa, 1 kg N/daa lavere enn der det ble brukt 0.75 t kyllinggjødsel/daa. Likevel var avlingsnivået 43 kg/daa høyere ved 1 t kyllinggjødsel/daa.

Selv om forsøksresultatene viser en positiv avlingseffekt for å øke den andelen fjørfegjødsla utgjør av den totale N-tildelingen opp til et visst nivå, så er det i virkeligheten fjørfegjødslas P-innhold som er den begrensende faktoren for hvor mye fjørfegjødsel en kan bruke. Som tidligere nevnt i rapporten vil en få utfordringer allerede ved mengder over 0.5 t/daa ved gjødselkvaliteter tilsvarende de som er brukt i dette prosjektet.

Normalt regner en med at virkningsgraden av husdyrgjødsel reduseres dess større mengder en tilfører åkeren (se NIBIOs gjødslingshåndbok). Det indikerer også resultatene fra dette prosjektet, spesielt der det ble brukt store mengder med veldig næringsrik fjørfegjødsel som ved bruk av 1.5 t kyllinggjødsel/daa i 2015 og 1.5 t hønsegjødsel/daa i 2013. Det er også tydelig at forsøkene både med hønsegjødsel og kyllinggjødsel har ligget på jord som på grunn av tidligere års bruk av fjørfegjødsel har hatt veldig god næringstilstand. Et avlingsnivå på like under 500 kg/daa ved gjødsling kun med 5 kg N i form av Fullgjødsel er høyere enn hva en normalt ville forventet. Ved bruk av den ofte veldig næringsrike fjørfegjødsla tilføres store mengder total-N/daa. I forsøkene med hønsegjødsel varierte mengde tilført total-N/daa fra 10.5-31.4 kg/daa i 2013, 4.1-12.2 kg/daa i 2014, og 4.7-14.0 i 2015 for ledd som kun ble gitt hønsegjødsel (Tabell 4). Tilført mengde total-N i feltene med kyllinggjødsel varierte tilsvarende fra 4.0-12.0 kg/daa i 2013, 6.1-18.2 kg/daa i 2014, og 13.1-39.3 kg/daa i 2015 (Tabell 4). Selv om en ofte ikke regner med mer enn ett års ettervirkning av organisk N tilført ved husdyrgjødsel, vil langvarig bruk av husdyrgjødsel bidra til å øke jordas moldinnhold og dermed også jordas næringsinnhold. Ved gjødselplanlegging brukes også jordas moldinnhold som en korreksjonsfaktor. I disse forsøkene ser det ikke ut til å ha gitt noen avlingsgevinst å supplere med mineralgjødsel der mengde tilført uorganisk N i form av fjørfegjødsel kommer opp i 6 kg/daa eller høyere. Eksempelvis, ved å supplere 0.5 t kyllinggjødsel/daa i 2015 (4.4 kg uorganisk N/daa) med 6.8 kg N/daa i form av Opti-KAS/Opti-NS, økte gjennomsnittlig avlingsnivå med 71 kg/daa sammenlignet med kun kyllinggjødsel. Ved bruk av 0.75 t kyllinggjødsel /daa (6.5 kg uorganisk N/daa) gav et supplement med 4.8 kg N/daa i form av Opti-KAS/Opti-NS imidlertid ingen avlingsøkning.

Den variasjonen vi ser i avlingsrespons for ulike gjødselbehandlinger mellom år i forsøkene med kylling- og hønsegjødsel sier noe om hvor utfordrende det er å få til en jevn gjødselkvalitet og en jevn spredning på åkeren av slik gjødsel. Som Tabell 1 viser, har både % tørrstoff og næringsinnholdet i gjødsla variert mye mellom de tre årene, til tross for at prøvene er tatt fra de samme to gårdsbrukene i alle forsøksårene. I tillegg kommer det faktum at en ikke har samme mulighet til å blande den tørre fjørfegjødsla ved omrøring som en har ved bruk av mer flytende storfe- og grisegjødsel. Dermed blir det også vanskeligere å få en jevn kvalitet på gjødsla, ikke bare mellom år, men også innenfor ett og samme år. Hvor lang tid det går fra gjødselspredning til nedmolding og værforholdene i denne perioden har også stor innvirkning på gjødslas virkningsgrad. Med tanke på disse utfordringene i forhold jevn gjødselkvalitet (næringsinnhold) og –spredning hadde det selvfølgelig vært ønskelig med flere forsøksfelt pr. år for å unngå at enkeltruter i forsøksfelt får for stor innvirkning på det samlede resultatet. Med ett forsøksfelt med hønsegjødsel og ett felt med kyllinggjødsel pr. år blir det veldig sårbart. Vi ser bl.a. at resultatene fra 2013, både fra feltet med kyllinggjødsel og feltet med hønsegjødsel, skiller seg litt fra resultatene i de to siste forsøksårene på en måte som det er vanskelig å forklare ut fra den informasjonen vi sitter med. Det har imidlertid ikke vært økonomisk mulig å gjennomføre flere forsøk pr. år i dette prosjektet.

 

Bruk av fjørfegjødsel i praksis

For å undersøke nærmere hvordan bruken av fjørfegjødsel til vårkorn er i praksis i området, ble det foretatt et intervju med Håvard Hanger i Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Det er naturlig nok en del variasjon i forhold til hvor store mengder fjørfegjødsel som blir brukt til vårkorn, men hovedinntrykket til Hanger er at de fleste bøndene bruker mellom 0.5 og 1 t/daa. Som et supplement til fjørfegjødsla blir det brukt enten en fosfor-fattig Fullgjødsel, eller mineralgjødsel uten fosfor (NK- eller NS-gjødsel). Ved bruk av 0.5 t/daa med fjørfegjødsel, brukes det eksempelvis mineralgjødsel tilsvarende 6-8 kg N/daa som supplement, tilsvarende mineralgjødselmengdene som ble brukt i tillegg til 0.5 t fjørfegjødsel/daa i dette prosjektets forsøksfelt. De aller fleste produsentene av fjørfe og egg bruker all gjødsla på egen gård. Kun de aller største produsentene selger eller gir bort deler av gjødsla til andre gårdbrukere. Det er imidlertid ikke vanlig å sende inn gjødselprøve til analyse av næringsinnhold, så ved oppsetting av gjødselplan er det tabellverdier fra NIBIOs gjødslingshåndbok som benyttes (http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/forside?p_dimension_id=19190&p_menu_id=19211&p_sub_id=19191&p_dim2=19191). Som også dette prosjektet viser kan imidlertid gjødslas næringsinnhold variere ganske mye, så en analyse av næringsinnhold for å få en pekepinn på hvilket nivå innholdet av f.eks. N og P i ens egen fjørfegjødsel ligger i forhold til gjennomsnittsverdiene ville bidratt til økt presisjon ved planlegging av gjødslingsnivå.

Fjørfegjødsla lagres ute i ranker. Hvor lenge den har ligget lagret slik før spredning om våren avhenger av driftsform og kan variere fra 1 til 11 måneder. Ved kyllingproduksjon kjøres f.eks. kyllingmøkka ut av driftsbygningen mellom hvert innsett. Ett innsett varer i 30 dager, så i løpet av et år vil en kyllingprodusent ofte ha 6-8 innsett og et tilsvarende antall utkjøringer av kyllingmøkk til lagringsranker ute. Ulik lagringstid i ranker før utkjøring på åkeren om våren kan dermed være en viktig forklaring til den variasjonen en fant i tørrstoff- og næringsinnhold i prøvene av fjørfegjødsel som ble analysert i dette prosjektet. Den gjødsla som ligger innerst/i midten av ranken vil også få andre temperatur- og fuktighetsforhold under lagring enn den som ligger i utkanten av ranken og er mer eksponert for «vær og vind», hvilket også vil være en kilde til variasjon i tørrstoff- og næringsinnhold i gjødsla som kjøres ut på åkeren.

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.