Drenering

05.04.2019 (Oppdatert: 05.04.2019) Torgeir Tajet

Systematisk gjennomføring og godt vedlikehold på drenering er viktig for at anlegget skal vare og fungere godt i 30-50 år. Her går vi gjennom flere sider ved drenering av jordbruksareal.

Grøfteplog. FOTO: Torgeir Tajet

 

Tilsyn og vedlikehold

En får gjort mye rimelig dreneringsarbeid ved å sørge for godt vedlikehold av den dreneringa en allerede har. For at dreneringer og hydrotekniske anlegg skal fungere godt i 30-50 år, er det en forutsetning at en sørger for at alle innløp og utløp er åpne. Hver vår og høst er det obligatorisk å ta med seg en stikkspade og gå en runde for å se etter at alt fungerer som det skal. Dersom noe har tettet seg til, er det viktig å rense det opp slik at vannet får fritt løp. Av og til kan det være nødvendig å rydde bort kratt eller gjøre mindre utbedringer med gravemaskin. Merking av utløp og innløp gjør det lettere å finne de igjen. 

Spyling av grøftene kan også være nødvendig dersom det har blitt utfelling av rust i røra eller det har kommet jord inn i dem. Da må punktene der sugegrøftene er koplet inn på samlegrøftene åpnes med gravemaskin og grøftespyler brukes på hver enkelt sugegrøft. 

 

Avskjæringsgrøfter

En stor andel av de norske åkerlappene ligger mellom knauser og koller, og nedbøren herfra renner ned mot dyrka mark, enten på overflata eller som sigevann/ grunnvann nede i jorda. Det er mye mer effektivt å lede dette vannet bort før det kommer ut på jordet enn å la det kommer ut på jordet for så å vente på at det skal trenge ned til sugegrøftene.

Overraskende mange glemmer at alle avskjæringsgrøftene må ha utløp. Det kan være til åpen kanal eller til lukkinger med rør. Det er ikke alltid nok med ett utløp på ei avskjæringsgrøft. Alle steder hvor avskjæringsgrøfta går over et søkk i terrenget, vil det samle seg vann som presser seg ut på jordet dersom det ikke sørges for nedløp i rør som leder vannet videre. 

For at avskjæringsgrøftene skal hindre både overflatevann og sigevann i å komme ut på jordet, bør de være like dype som den øvrige dreneringa. Det vil si rundt 1 m. Mange kvier seg for å ofre areal av dyrkamark på ei avskjæringsgrøft og graver dem derfor så smale som mulig. For å unngå at åpne grøfter raser igjen, bør sidehellinga på grøfteprofilen ikke ha større fall enn 1:1,5. Særlig er det viktig å ha godt fall når jordsmonnet består av finsand og silt.

 

Lukkinger

Bekkelukkinger og lukkinger fra avskjæringsgrøfter starter gjerne med en kum eller et innløp med rist foran, litt avhengig av vannmengdene som skal tas hånd om. For flatbygdene på Østlandet har det tidligere vært regnet at lukkinger skal ha kapasitet til å ta unna vannmengder på 5-8 liter/ sekund pr. hektar for å kunne handtere en 100-års flom. Med økte nedbørintensiteter har NIBIO anbefalt å øke denne kapasiteten med 30 %. Vi dimensjonerer nå derfor til 7-10 liter/ sekund pr. hektar. Den største avrenningskoeffisienten brukes for bratt terreng, korte nedslagsfelt og der det er grunt til fjell. Laveste avrenningskoeffisient brukes for nedslagsfelt med flate myrer. Fra arealer med tak og asfalt kan avrenningsintensiteten komme opp i 20-30 liter/ sekund pr. hektar. For å dimensjonere røret tas det hensyn til det minste fallet der røret ligger og rørmaterialets ruhet. En kan benytte nomogram eller gjøre beregningene ved hjelp av formler.

> Her finner du hjelp (PipeLife)

 

Suge- og samlegrøfter

Noen ganger kan det være tilstrekkelig å legge sugegrøfter i bløte partier eller søkk der det ofte blir bløtt. Dette kalles uregelmessig grøfting. Ofte vil det derimot være behov for å grøfte systematisk ved å legge sugegrøftene i fiskebensmønster mot ei samlegrøft. Særlig gjelder dette for større flater og når jorda består av silt og leire.

Som hovedprinsipp legges sugegrøftene med svakt fall på tvers av fallretningen og samlegrøftene parallelt med fallet. Dette er fordi vannet i jorda ikke bare beveger seg vertikalt, men i stor grad følger lagdelinga i jorda. Lagdelinga har utviklet seg fra da jorda ble avsatt og gjennom jordsmonndannende prosesser. Det er vanlig å legge Ø 60/50 mm sugegrøfter og Ø 100/83 mm samlegrøfter. Dersom det er lite fall eller lengder over 200 m, bør en benytte grovere rørdimensjoner på sugegrøftene. Ved lite fall eller grøftesystemer på over 20 daa, bør en bruke 110/97 mm rør på samlegrøftene. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for å ha større grøftefelt enn 20 daa og gå ytterligere opp på rørdimensjonene, men dersom en bruker gravehjul/ kjedegraver/ L-skjær, er det en begrensning for hvor grove dimensjoner som kan legges. Som regel er det mer praktisk å dele store grøftefelt opp i flere mindre enheter på 15-20 daa og dra flere parallelle samlegrøfter med disse gravemetodene enn å måtte bruke gravemaskin for å få lagt ned en større dimensjon til et stort sammenhengende felt. Suge- og samlegrøfter bør ha en kapasitet på 1-1,3 liter/sekund pr. hektar. 

Dersom fallet er lite bør rørdimensjonen økes. Er fallet under 0,33% bør det benyttes Ø 10/83 mm rør i sugegrøftene, og er fallet under 0,25% bør dimensjonen økes til Ø 110/97 mm. Om mulig bør en unngå fall mindre enn 0,1%. 

For å få gjort en god og effektiv jobb, er det viktig å få vannet ut fra en begynner dreneringsarbeidet. Gravearbeidet bør derfor alltid starte nederst ved utløpet, med mindre det kun skal gjøres reparasjoner av eksisterende anlegg. En må lokalisere eksisterende lukkingsanlegg først, eventuelt legge nye. Så legges samlegrøftene og deretter graves punktene for tilkobling av sugegrøfter. Dersom det ikke er for mye stein i jorda, slik at en må bruke gravemaskin, er det mest effektivt og rimeligere med gravehjul, kjedegraver eller L-skjær. Av de tre er det L-skjæret som takler mest stein. 

Det bør benyttes laser under gravearbeidet for å sikre jevnt fall. I bratt terreng kan en bruke gravemaskin uten laser, men dersom grøftene ikke blir liggende med fall hele veien, vil partikler sedimentere på de laveste punktene i røret, og røret vil få redusert kapasitet eller tette seg.

Der hvor rør går i nærheten av kantvegetasjon eller gjennom områder utenfor dyrka mark, er det viktig med rør uten slisser (huller) for å unngå at røtter fra busker og kratt trenger inn.

 

Kjedegraver. FOTO: Torgeir Tajet

 

Filter

Et godt filter skal både lede vannet effektivt inn til røra og samtidig hindre partikler i å komme inn. I Norge er det lange tradisjoner med å bruke sagflis fra barvirke som filtermateriale. Dekking med 7-10 cm sagflis anbefales. Dette tilsvarer 2-3 m3/ 100 m grøft. Kutterflis, flis fra løvtrær og flis fra vedhugging frarådes fordi de ikke har gode nok filteregenkaper eller fordi det slimer. Glava og fiberduk frarådes fordi det blir for tett og etter hvert blir tettet til med finpartikler som vil hindre vannet i å renne til røret.

Stadig flere benytter teppefilterrør. Dette er en metode som blir benyttet ellers i Europa og særlig i Holland. Det er ingenting som tilsier at kvaliteten på teppefilteret ikke er god nok, men enkelte er skeptiske til at selve filtervolumet (3-5 mm) blir lite i forhold til 7 cm sagflis. Det er etablert forsøk i både Danmark og Norge for å undersøke filtermateriale. Etter 1-4 år er det ingen vesentlig forskjell hverken i vannmengde eller partikler som kommer ut fra røra, men hva som er best etter 30-50 år vil det ta tid å få svar på.

Hvis en velger å bruke sagflis, er det viktig å sørge for at røra dekkes godt hele veien. Våt sagflis har lett for å tette seg til i trakta der det skal renne ned oppå røret. "Helgedager", partier uten filtermateriale, vil kunne ødelegge hele dreneringssystemet ved at partikler kommer inn i røra og tetter dem.

Teppefilterrør. FOTO: Torgeir Tajet.

 

Grøfteavstand og grøftedjup

På 70-tallet ble det gjennomført forsøk med grøfteavstand. Resultatene viste at for hver gang grøfteavstanden ble halvert fra 32 m til 16 m, fra 16 m til 8 m og fra 8 m til 4 m ble lageligheten om våren framskyndet med 4-6 dager, og kornavlingene økte med 25-30 kg pr. daa.

Det er viktigst å ha kort avstand mellom grøftene på tett og leirholdig jord. I søkk og innhule partier kan det også være fornuftig å legge grus oppå filtermaterialet rundt røret, og helt opp i dagen for at vannet lettere skal finne veien ned i dreneringa på utsatte partier. Dette vil fungere nesten som en kum, men en slipper å ha ulempene med å kjøre rundt kummen når en utfører arbeid på jordet. En må regne med å måtte bytte ut grusen i det øvre laget med jamne mellomrom, da det vil blandes inn noe jord i toppsjiktet.

Hva som er fornuftig grøfteavstand bestemmes også av verdiene på de kulturene som dyrkes på arealet. En kan forsvare tettere avstand mellom grøftene når det dyrkes poteter, grønnsaker, frukt eller bær på arealene. 3-6 m avstand mellom sugegrøftene synes fornuftig. Når det dyrkes korn og gras er det greit å bruke 6-7 m grøfteavstand.

På mineraljord anbefales å legge grøftene på 100 – 120 cm dybde. På myrjord kan de med fordel ligge ned mot 150 cm dypt. Det er viktig med godt fall fordi myra syker, og den synker ujevnt. 

 

Økonomi

Ved bruk av gravehjul, kjedegraver eller L-skjær kommer kostnadene gjerne på rundt 4.500 kr/ daa. Det er da ikke tatt høyde for kostnader med graving/ opprensing av avskjæringsgrøfter eller bytting/ nyetablering av lukkingsanlegg. Tilskuddet på 2.000 kr/ daa gjør at netto kostnader kommer ned på rundt 2.500 kr/ daa. Ved å beregne 40 års levetid og 5% rente gir dette en årlig kostnad på 125 kr/ daa pr år. Med en avlingsverdi på 2,5 kr/ kg kreves det en gjennomsnittlig avlingsøkning på 50 kg i året for å forsvare kostnaden med å drenere.

 

Dokumentasjon

Like viktig som å ha en god grøfteplan, er å ha god dokumentasjon på hvor grøftene ligger. Entreprenørene koordinatfester grøftene de graver. Det er viktig å få dette skrevet ut, og kanskje vel så viktig å få lagt det inn digitalt, slik at neste generasjon lett kan finne det igjen etter at det har gått 30 – 50 år. Både Jordplan og Skifteplan har løsninger for dette. Informasjon om når grøftene er lagt og hvilke dimensjoner som er brukt, er viktig å legge inn i dokumentasjonen i tillegg til hvor grøftene ligger.

 

Artikkelen er finansiert med midler fra KornFUTH-prosjektet



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.