Frøberging
"Frøberging" er et hefte på ca. 60 sider som ble utgitt i 1982 og ble laget i et samarbeid mellom Selskapet for Norges Vel, Landbruksteknisk institutt og Felleskjøpet Oslo.
Les mer ›
Høsting av engkveinfrøeng
Skårlegging kom dårligst ut avlingsmessige under våte forhold i 2011. Av midlene prøvd til nedvisning gav Reglone raskest effekt. Tekst og foto: Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik.
Les mer ›
Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei
Sammenlignet med to gangers direkte tresking vil skårlegging øke treskekapasiteten og gi mindre tørkekostnader og større tørkekapasitet.
Les mer ›N-tester, hjelpemiddel for delgjødsling i timoteifrøeng
I Grindstad frøeng er det mulig å benytte N-tester som et hjelpemiddel til å beregne gjødslingsbehov ved 2.gangsgjødsling.
Les mer ›Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver
Skårlegging kan konkurrere med to gangers tresking i timotei. I rødkløver er det så langt ikke grunnlag for å anbefale skårlegging framfor direkte tresking.
Les mer ›Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
Virkningen av urea-basert gjødsel er for usikker til å anbefales til frøeng skriver Lars T. Havstad i denne artikkelen.
Les mer ›Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei
To gangers direkte tresking har vært den vanlige metoden for å høste timoteifrø i Norge.
Les mer ›Høstbehandling av frøeng av sauesvingel
Artikkelen av Trygve S. Aamlid gir klare konklusjoner om hvordan frøeng av sausvingel skal behandles om høsten både når det gjelder halmfjering, pussing og gjødsling.
Les mer ›Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
I frøeng av timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt skriver Lars T.
Les mer ›Bekjemping av trofrøblada ugras i frøeng
Artikkelen av Kirsten Semb Tørresen og Trygve S. Aamlid tar for seg erfaringer med Starane XL og hvilke bekjempingsmuligheter en generelt har mot tofrøblada ugras i grasfrøeng.
Les mer ›Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår.
Les mer ›Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av strandrør
Frøeng av strandrør bør ikke avpusses om høsten. Det er aktuelt med fjerning av stubb og fjorårets gjenvekst om våren ved brenning eller mekanisk snitting eller fjerning.
Les mer ›Kjemisk tynning høst eller vår i frøeng av engrapp
Så langt er det ikke grunnlag for å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp.
Les mer ›Vekstregulering og soppsprøyting ved frøavl av sauesvingel
Resultaene gir ikke grunnlag for å anbefale verken vekstregulering eller soppsprøyting.
Les mer ›Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel
Ved sterke soppangrep var det lønnsomt å ta med soppmiddel ved veksregulering med Moddus. Ved lite soppangrep var bruk av soppmiddel ulønnsomt.
Les mer ›Tidspunkt for soppbekjemping i timoteifrøeng
I timoteifrøeng med en del soppangrep vil soppsprøyting ofte være lønnsomt.
Les mer ›Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret og om våren i første engår
Behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret avhenger av skuddtettheten. Tynne enger bør gjødsles rett etter høsting av dekkveksten. Vårgjødslinga bør i såfall deles.
Les mer ›Fra andre
Ny Plantevernforskrift som vi fikk i 2015 satt krav til at du som bruker yrkespreparat skal sette deg inn i og dokumentere at du anvender generelle prinsipper for integrert plantevern.
Vanlig praksis i Norge har vært å vårgjødsle engsvingelfrøenga med 7-9 kg N/daa ved vekststart om våren og vekstregulering med Moddus fra begynnende stråstrekning til flaggbladstadiet.
Vekstregulering i engsvingelfrøeng har gitt opptil 35 % avlingsøkning. Mindre legde ga bedre pollineringsforhold og mindre gjennomgroing.
Tynningseffekten i timoteifrøeng avhenger av tettheten på førenga, og hvilken halmbehandlingsmetode som er valgt. I tygge enger hadde kjemisk stripetynning positiv effekt hvis halmen ble fjernet.
Cleave og Starane XL er skånsomt mot grasarter og virker bra mot to-frøblada ugras, bl.a. balderbrå. De gir samme avling.
Høymole og rotugras er utfordrene å håndtere i all slags produksjoner. Lars Olav Brandsæter har laget to presenetasjoner over biologien til de ulike rotugrasene, i tilegg til mekaniske tiltak.
Frøeng av engsvingel blri som oftest etablert med bygg eller vårhvete som dekkvekst.
Skumning i sprøytebeholderen ved påfyll av vann kan unngås. Les og om enkel metode til fortynning av restsprøytevæske i sprøytebeholderen ved byte av sprøytemiddel.
Bruker av en eiendom er pliktig til en hver tid å holde sprøytejournalen oppdatert uavhengig om han sprøyter selv eller bruker entreprenør.
